Litosfæreplater er opp til 280 kilometer tykke plater som danner jordklodens ytterste og stiveste skall, den såkalte litosfæren. Litosfæreplater kalles også tektoniske plater.
Faktaboks
- Også kjent som
-
tektoniske plater
litosfæreplater
Skisse av Jordens indre inndeling. Jordskorpen er den ytre delen av litosfæren. Litosfæreplatene kan gli på dette myke astenosfærelaget uten stor motstand.
Oppbygging
Platene består av jordskorpen (gjennomsnittlig cirka 35 kilometer tykk) og den ytre delen av mantelen (opptil 250 kilometer tykk). Platene består dermed i større grad av mantelmateriale enn av jordskorpe, og derfor er begrepet jordskorpeplate misvisende. Langs midthavsryggene reduseres tykkelsen ned mot 0 km.
I forhold til Jordens størrelse tilsvarer litosfæreplatene tykkelsen på skallet på en appelsin. De beveger seg med en hastighet på noen centimeter i året over den varmere og mykere astenosfæren. Disse bevegelsene er beskrevet av teorien om platetektonikk.
Platene kan synke ned på flere hundre kilometers dyp langs subduksjonssoner og er svært tynne under midthavsryggene.
Plater
De største platene er
- Stillehavsplaten
- Den afrikanske platen
- Den antarktiske platen
- Den eurasiske platen
- Den nordamerikanske platen
- Den søramerikanske platen
- Den indoaustralske platen
Den indoaustralske platen kan også betraktes som to plater; den indiske og den australske.
De viktigste litosfæreplatene og deres relative hastighet
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.