Manater er store, avlange dyr som mangler baklemmer og har to luffer på overkroppen. Kroppslengden varierer mellom 2,8 og 4,5 meter og vekten til et voksent dyr er 400–500 kilo. Amazonasmanat er minst. Manater ligner dugonger, men den flate, vannrette halen er avrundet.

Manatene har rettere snute enn dugonger, og er ikke like spesialisert til å spise fra bunnen.

Manatene er mer allsidige enn dugonger og finnes i saltvann, brakkvann og ferskvann. De har også en mer variert diett som for det meste består av vannplanter. Det er betydelige forskjeller mellom artene. Dette gjelder også hva slags trusler de er utsatt for. Felles for alle er at menneskelig aktivitet fører til habitatreduksjon og habitatødeleggelse for både manatene og plantene de lever av.

Amazonasmanat finnes i Amazonasbekkenet som strekker seg fra den nordlige kysten av Brasil og vestover til Andesfjellene i Ecuador og Peru. De foretrekker grunt og stille vann i områder der det ikke bor mennesker. Amazonasmanat er den eneste av sjøkuene som bare finnes i ferskvann. De foretrekker en vanntemperatur på minst 23 °C. I regntiden oppholder de seg i elver. De beveger seg ofte over lange avstander for å kunne klare seg gjennom tørketiden i innsjøer.

Tidligere ble amazonasmanaten jaktet i stor skala for kjøtt, olje og skinn. Nå foregår det ulovlig jakt for kjøtt. De jaktes med harpun og kan også fanges i utstyr som er laget for den store fisken arapaima. Manatkjøttet selges blandet i fett og kalles da mixira, som kan oppnå høye priser.

Amerikamanat er delt inn i to underarter; floridamanat og karibiamanat.

Senegalmanater lever i både marine og akvatiske områder og i overgangen mellom disse. I de sentralafrikanske landene tilbringer manatene tørketiden i havet og beveger seg opp elvene til innsjøer under regntiden. I Senegal og Mali holder manatene seg i ferskvann i innlandet året rundt. De spiser et stort utvalg av vannplanter. Under tørketiden kan de i tillegg spise muslinger og fisk.

Bestanden av senegalmanater er i nedgang. De viktigste grunnene er jakt og at de setter seg fast i fiskeredskaper. Kjøttet er populært og jakt foregår i hele utbredelsesområdet til tross for at det er forbudt. I noen land, som Nigeria og Elfenbenskysten brukes skinn, ben og olje fra manater i tradisjonell medisin. Fattigdom i leveområdet er regnet som den største trusselen mot artens overlevelse. Utbygging av vannkraft har ført til at flere bestander av senegalmaneter nå er isolerte i hver sine elver og innsjøer. Økning av ferdsel med motoriserte båter fører også til skader og død for senegalmanater. Internasjonal handel med levende senegalmaneter til akvarier har vært forbudt siden 2013, men forekommer. De fleste forsøk på å holde sjøkuer i fangenskap har vært mislykket.

• sjøkuer
• sjøpattedyr
• dugonger
• amazonasmanat
• amerikamanat
• senegalmanat

• IUCN – Manater