Content-Length: 51202 | pFad | https://snl.no/maniok

maniok – Store norske leksikon
Maniok eller kassava, en av de viktigste matplantene i mange tropiske områder.
Maniok eller kassava, en av de viktigste matplantene i mange tropiske områder.
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Global produksjon av maniok, fersk

tidspunkt tonn
1961 71252799.0
1962 74629640.0
1963 77968647.0
1964 82422323.0
1965 85575828.0
1966 84711774.0
1967 88623008.0
1968 93082724.0
1969 95317595.0
1970 98581763.0
1971 98748296.0
1972 101252971.0
1973 101725757.0
1974 104361034.0
1975 110388411.0
1976 113881812.0
1977 118594462.0
1978 123297244.0
1979 119733801.0
1980 124123033.0
1981 127501438.0
1982 128836728.0
1983 126873853.0
1984 133227292.0
1985 135840042.0
1986 134215040.0
1987 138121379.0
1988 144864745.0
1989 152872319.0
1990 152364836.0
1991 160404998.8
1992 162002815.37
1993 163185175.5
1994 164499381.36
1995 161785644.06
1996 158371466.15
1997 161744959.67
1998 162609668.67
1999 168843655.1
2000 175841999.7
2001 181683309.15
2002 182639239.26
2003 192209002.11
2004 203780130.22
2005 206526014.68
2006 223628090.3
2007 226928223.36
2008 230037095.46
2009 233762129.61
2010 252337407.41
2011 265921014.62
2012 275457451.32
2013 279112055.39
2014 289491813.56
2015 293412935.36
2016 297052952.32
2017 294567479.88
2018 308628353.98
2019 304679535.69
2020 308791262.46
2021 321651272.14
2022 326968550.75
2023 333681193.04
Kilde: FAOSTAT

Global produksjon av maniokblader

tidspunkt tonn
1990 35000.0
Kilde: FAOSTAT

Maniok er en cirka to meter høy plante i vortemelkfamilien med håndflikede blad. Den stammer fra Sør-Amerika og er nå en av de viktigste matplantene i mange tropiske land.

Faktaboks

Uttale

maniok

Etymologi

engelsk manioc, eldre mandioca, fra tupi-språket i Sør-Amerika

Også kjent som
kassava
Vitenskapelig navn
Manihot esculenta
Beskrevet av
Heinrich Johann Nepomuk von Crantz
Årlig global produksjon
314,8 millioner tonn (2021)

Maniok dyrkes på store jorder omtrent som poteter og formeres ved stiklinger. Rotknollene veier rundt to kilo, men kan bli inntil ti kilo. Knollene er avlange med korkaktig, brunt skall og lyst og saftig fruktkjøtt som inneholder maniokstivelse, som er en brasiliansk arrowrot. Hele planten inneholder det giftige glykosidet linamarin, som ødelegges ved koking, damping eller steking.

Rotknollen kan foredles i stivelsesfabrikker og brukes til brød og annet bakverk, og til fremstilling av tapioka (uekte sagogryn). Oppmalt til mel uten videre foredling brukes maniok til dyrefôr. I en del områder der maniokplanten dyrkes, blir også bladene brukt i kostholdet. De inneholder 30 til 40 prosent protein i tørrstoffet, mens røttene bare inneholder rundt 0,5 prosent.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Manihot esculenta
GBIF-ID
3060998

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg








ApplySandwichStrip

pFad - (p)hone/(F)rame/(a)nonymizer/(d)eclutterfier!      Saves Data!


--- a PPN by Garber Painting Akron. With Image Size Reduction included!

Fetched URL: https://snl.no/maniok

Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy