Mankeulven kjennetegnes ved å være svært langbent. Pelsen er rødbrun og gylden, og dyret har en kraftig hårmanke som kan reises opp som en man, derav navnet. Strupe, haletipp og innsiden av ørene er hvite. Hodet er lite i forhold til kroppen og har en spiss snute. Den kan minne om en stor rødrev med lange ben.

Kroppslengden kan variere mellom 95 og 125 cm, halen er 30–45 cm lang og skulderhøyden 74–91 cm. Vekten er 20–25 kg. Begge kjønn er omtrent like store.

Mankeulven lever på gressletter, i krattskog og ved myrområder. De er altetende (omnivore) og lever for det meste av frukt og små til mellomstore virveldyr. Det er blitt beregnet at planter utgjør omtrent halvparten av føden. Monogame par deler leveområder, men hannen og hunnen omgås bare i parringstiden, som er i perioden april til juni. Territoriene markeres med lukt og forsvares mot inntrengere med bjeffing. I motsetning til andre store hundedyr jakter mankeulven ensom.

Mankeulven finnes sentralt i Sør-Amerika i Argentina, Bolivia, Brasil, Colombia, Paraguay og Peru. Den er antatt å være utryddet i Uruguay. Arten er oppført som nær truet på den internasjonale naturvernunionens (IUCN) rødliste. Habitatødeleggelse og habitatreduksjon er de største truslene mot artens overlevelse.

• hundefamilien