Markomanner var en germansk folkestamme som omtales først under Julius Caesar, da bosatt mellom elvene Donau og Main. Under ledelse av sin første konge, Marbod, trengte de år 8 fvt. inn i Böhmen, hvor de dannet et betydelig østgermansk stammeforbund. Markomannene ble slått av vestgermanerne under Arminius, og forbundet deres ble oppløst. På Markus Aurelius' tid angrep de Romerriket, men ble drevet tilbake under markomannerkrigen i 167–180 evt. Etter en hard fred var de sterkt avhengige av Roma.

Under navnet bajovarer utvandret markomannene på 500-tallet til Bayern, som fikk navn etter dem.