Mesenkym er cellevev som tidlig i fosterlivet (fra 3. uke) fyller det meste av rommet mellom fosterets epitelkledte ytre og indre kroppsflater og har form som et løst nettverk av bleke, stjerneformede celler med store kjerner. Rommet mellom cellene fremtrer med varierende størrelse og er fylt med en væskelignende substans.

Mesenkym kommer hovedsakelig fra mesoderm og regnes til bindevevene. I mesenkymet oppstår og utvikles organismens differensierte bindevev og støttevev (skjelett), dessuten muskler og blodkar med blod, fett og lymfoid vev. Hos virvelløse dyr, for eksempel flatormer, danner mesenkymet kroppens utfyllingsvev, som hos det voksne dyret kalles parenkym.