Content-Length: 44154 | pFad | https://snl.no/mesterbrev
Mesterbrev er en formalisert kvalifikasjon som dokumenterer at en faglært person har høy kompetanse i både håndverk og ledelse. Mesterbrev gir rett til å bruke tittelen mester, som er lovbeskyttet og regulert gjennom mesterbrevloven.
Ordningen forvaltes av Mesterbrevnemnda, som har ansvar for godkjenning, registerføring og tilsyn.
Ved utgangen av 2023 var det 13 071 aktive mestere Norge, fordelt på 70 ulike mesterfag innen følgende fagområder:
Byggfagene dominerer mesterbrevordningen. I 2023 tilhørte over 88 prosent av mesterne et byggfag. Tømrerfaget er det største enkeltfaget, etterfulgt av rørlegger og murer.
For å kunne søke om tittelen mester må man ha fag- eller svennebrev i et mesterfag, minst to års praksis i faget og mesterutdanning eller tilsvarende opplæring. Mesterutdanningene har nasjonale studieplaner for hvert enkelt mesterfag, og sikrer at tittelen signaliserer god håndverksskikk.
Utdanningen består av tre hoveddeler: bedriftsledelse, faglig ledelse og faglig fordypning. I noen av mesterfagene avsluttes utdanningen med mesterprøve. Det finnes nasjonale studieplaner for hvert mesterfag.
Mesterutdanningen tilbys av private utdanningsaktører som er godkjent av Mesterbrevnemnda, blant annet Folkeuniversitetet og Blimester.com. Utdanningen gir i dag ikke studiepoeng (ECTS), men regnes som en del av høyere yrkesfaglig utdanning. Det er politisk uttrykt et ønske om å vurdere om mesterutdanningen skal innplasseres i ECTS-systemet, som omtalt i stortingsmeldingen Fagfolk for en ny tid (Meld. St. 11, 2024–2025).
Mestertradisjonen har en lang historie i håndverksfagene og europeisk håndverkskultur. I Norge er mester en tittel som forbindes med kvalitet og profesjonell yrkesutøvelse.
Mesterbrevet fungerer som et kvalitetsmerke, og viser at håndverkeren ikke bare behersker faget, men også har utdanning i ledelse, økonomi og regelverk.
Tittelen benyttes aktivt i markedsføring, og kan gi fordeler for de som ønsker å starte og drive egen virksomhet. I flere bransjer er et viktig signal til kunder og oppdragsgivere om at bedriften etterlever god håndverksskikk og driver seriøst.
Et mesterbrev kan skrives ut som et fysisk dokument, og skal i alle tilfeller godkjennes av mesterbrevnemda. Innehaver av mesterbrevet betaler en årlig avgift til nemnda for å bidra til å drifte ordningen. Alle godkjente mesterbrev er også registert i mesterregisteret. Mesterbrevet kan trekkes tilbake ved grov forsømmelighet, eksempelvis lovbrudd eller manglende regnskapsrederlighet.
Fordeling av mestere per faggruppe (2023):
| Fag | Antall personer | Prosent |
|---|---|---|
| Byggfag | 11 575 | 88,6 |
| Bilfag | 427 | 3,3 |
| Estetiske fag (bl.a. frisør) | 385 | 2,9 |
| Verkstedhåndverksfag | 232 | 1,8 |
| Matfag | 213 | 1,6 |
| Møbel- og trefag | 200 | 1,5 |
| Grafiske fag | 39 | 0,3 |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.