Mimesis betyr etterligning og er et sentralt begrep i gresk filosofi.

Platon (428–347 fvt.) hevder at de sansbare tingene i verden er etterligninger av idéer, og at kunstene produserer etterligninger av disse tingene igjen. Kunsten befinner seg derfor på det laveste nivået av virkelighetserkjennelse. Det som skiller filosofen fra kunstneren, er at filosofen etterligner ideene, mens kunstneren etterligner sansefenomenene.

Også Aristoteles (384–322 fvt.) betrakter kunsten som basert på etterligninger, men han betrakter etterligningene som kilder til erkjennelse og glede. De finnes to typer etterligninger, normative og deskriptive: Enten etterligner man hvordan noe faktisk er, eller så etterligner man hvordan noe bør eller ikke bør være.