Omvendelse, overgang fra en religion til en annen, ofte ledsaget av en rituell prosess (opplæring, trosbekjennelse, dåp eller innvielse). Ordet kan også sikte til en indre prosess, en bevisst overgang fra avvisning av tro (ateisme) eller likegyldighet til tro. Prosessen kan være plutselig eller gradvis. Uttrykket omvendelse brukes hovedsakelig innenfor kristen tradisjon. Der det ikke dreier seg om en plutselig indre opplevelse, eller overgang til ikke-kristne trossamfunn, brukes oftere ordet konvertering.

Enkelte religionssamfunn legger vekt på omvendelse som en plutselig, tidfestet begivenhet; ofte kan dette være en betingelse for medlemskap i gruppen. Dette gjelder særlig enkelte kristne protestantiske grupper, både i og utenfor de store kirkesamfunnene. Der hvor omvendelse blir et massefenomen, tales det i disse kretser om vekkelse. Omvendelse omtales ofte av de troende som «gjenfødsel».

Omvendelse synes å forutsette en individuell eller kollektiv krisetilstand der gamle symboler og trossannheter ikke lenger fungerer. Den individuelle omvendelse har vært inngående studert innen religionspsykologien. Den klassiske studien er W. James' The Varieties of Religious Experience (1902).