Faktaboks
- Også kjent som
- Tidligere Mallophaga, populært kalt veit eller bitelus
pels- og fjærlus
Pels- og fjærlus. Fjærlus fra rype.
Beskrivelse
De er små, fra 0,5–10 millimeter lange, mangler vinger. Pels- og fjærlus er parasitter på pattedyr og fugl, hvor de ernærer seg av hår, fjær og flass, enkelte også av blod. De er meget vertspesifikke. Ved masseopptreden kan enkelte arter virke helseskadelig på husdyr som for eksempel høns, hest, kveg, hund og katt.
Systematikk
Tidligere ble lus blitt delt i kun to grupper, pels- og fjærlus (Mallophaga) og ekte lus (Anoplura). Ekte lus er en naturlig gruppe og er fortsatt en underorden. Mallophaga bestod derimot av veldig mange ulike arter og er derfor i nyere biologisk systematikk, delt opp i tre underordener:
- Amblycera
- Ischnocera
- Rhyncophthirina
Underordenene Amblycera og Ischnocera finnes i Norge, mens Rhyncophthirina, som kun omfatter noen få arter, er begrenset til Afrika hvor de lever som parasitter på elefanter og vortesvin. I Norge finnes også arter av underordenen ekte lus.
Underorden Amblycera
Lever hovedsaklig som parasitter på fugler. I Norge finnes fire familier:
- Menoponidae – består av mange arter som lever på mange ulike fugleslag
- Laemobothriidae – lever på ulike riksefugler, ugler og dagrovfugler
- Ricinidae – lever på ulike meiser
- Trimenoponidae – lever på marsvin
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.