pollenbærer

Pollenbærer. 1) Tverrsnitt av pollenknapp, lukket (a) og åpen (b). – 2) Pollentråden festet til ryggen av pollenknappen (a) og til pollenknappens nederste ende (b). – 3) Pollenknappen åpner seg ved vridning, for eksempel hos tusengylden (a), ved huller i spissen, for eksempel blåbær (b), ved klaffer, for eksempel kaneltre (c). – 4) Pollenblad av konglepalme.

Pollenbærer (tegninger)

Av KF/Store norske leksikon ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Tverrsnitt av pollenknapp fra en tomatblomst, og som inneholder fire pollensekker med pollen. Cellelaget som omgir det indre av pollensekken kalles tapetlag og gir næring til vekst av pollen.

HAa/UiO.

Lisens: CC BY SA 3.0

Pollenbærere er de hannlige kjønnsorganene til frøplanter. De danner pollenkorn, som gir opphav til frø når de fører til at eggceller til en frøplante blir befruktet. Pollenbærerne i en blomst sett under ett kalles andrøsiet.

Faktaboks

Også kjent som: tidligere kalt støvbærer

Pollenbærere kalles også pollenblad, og dette ordet foretrekkes når man snakker om nakenfrøete planter (artsgruppen som blant annet bartrær tilhører). Hos disse artene, som regnes for å være eldre enn blomsterplantene, er pollenbærerne bladlignende. Hos noen blomsterplanter som har oppstått for lenge siden, slik som visse arter i underklassen Magnoliidae, har pollenbærerne en tendens til å være brede, bladlignende og fargerike eller kjøttfulle. Ellers består pollenbærerne hos de fleste av blomsterplantene av en tynn tråd, pollentråden, og én pollenknapp.

Noen planter har mindre fruktbare eller sterile, omdannede pollenbærere (se staminodium og heterantheri).

Utforming

Alle pollenbærere har pollensekker. Innenfor veggen til pollensekkene ligger cellene som gir opphav til pollenkornene. Pollenkornene inneholder arvestoffet som kan befrukte en hunnlig plante, og har et ytre lag, eksinen, som er ekstremt motstandsdyktig mot nedbrytning. Det innerste laget av veggen i pollensekkene kalles tapetlaget, tapetum. Tapetlaget dekker blant annet pollenkornene med et fettrikt lag.

Utforming hos blomsterplanter

Hos blomsterplantene ligger pollensekkene inne i pollenknapper. Pollenknappene har to like halvdeler som kalles tekae (av latin theca, ‘beholder’). De er bundet sammen med et et cellevev kalt konnektiv (av latin connectere, ‘binde sammen’). Noen få arter, som for eksempel mykt havfruegress (Najas flexilis) og artene i slekta Coccinia, har imidlertid bare én teka på noen eller alle pollenbærerne.

Pollenknappene er som regel festet øverst på en pollentråd. Pollentrådene har en ledningsstreng på innsiden, og kan være festet i pollenknappens nederste ende, eller til pollenknappens underside (rygg).

Utforming hos nakenfrøede planter

Hos de nakenfrøete plantene sitter pollensekkene på undersiden av pollenbladene, som sitter på hannkongler. Hvert av pollenbladene i en hannkongle har oftest mange pollensekker, men hos bartrærne har de bare to.

Mer om pollenbærere hos blomsterplantene

Pollenbærere kan være festet til blomsterbunnen, kronblader eller en diskus (en ringformet nektarkjertel i blomsten). Pollenbærernes geometriske plassering i en blomst har ulike begreper, som for eksempel obdiplostemon. Noen planter har sammenvokste pollenbærere. Pollentrådene, pollenknappene eller begge deler kan være sammenvokste. Hos kurvplantene er for eksempel pollenknappene sammenvokst til et rør, mens pollentrådene er frie. I for eksempel linfamilien og hos mange av artene i erteblomstfamilien er deler av pollentrådene sammenvokst. Hos de norske artene i perikumfamilien er pollentrådene sammenvokst i bunter.

Pollenbærerne i en tvekjønnet blomst kan modne samtidig med eller tidligere eller senere enn fruktbladene i den samme blomsten. Se dikogami, førsthannlig og førsthunnlig.

Frislipp av pollen hos blomsterplantene

Når pollenkornene er modne, sprekker pollenknappen opp, og pollenet slipper ut. Måten pollenknapper sprekker opp på varierer fra art til art. Oppsprekkingen kan skje langs spalter (stomier) eller ved at det dannes porer. Berberisfamilien har for eksempel blomster med pollenknapper som åpner seg med klaffer, mens artene i gyldenslekta (Centaurium) har pollenknapper som åpner seg ved vridning. Artene i søtvierslekta og de fleste artene i lyngfamilien er noen eksempler på arter der pollenknappene åpner seg med porer.

Danning av pollen i pollensekkene

I pollensekkene finnes celler kalt mikrosporemorceller. Disse cellene gjennomgår meiose, slik at det dannes fire haploide celler fra hver av dem. Disse haploide cellene er hannlige kjønnsceller (mikrosporer), og er forløperne til pollenkornene. Mikrosporene blir pollenkorn når de gjennomgår kjernedelinger. Siden mikrosporene dannes i pollensekkene, kalles de også for mikrosporehus.

Pollenbærere i Linnés plantesystem

Carl von Linné, som er kjent for å ha laget navnesystemet vi bruker for arter idag, klassifiserte også planter ved hjelp av et taksonomisk system som i første rekke var basert på antall pollenbærere i blomsten, deres lengde og plassering.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Pollenblad

Marte Holten Jørgensen

Førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet