Prosodiske elementer er fenomener i talen som ikke er knyttet til det enkelte fonem, men til større enheter. I norsk kan dette for eksempel være trykk eller tonelag, som er knyttet til ord, eller intonasjon, som er knyttet til setninger.

Alle ord har minst én trykksterk stavelse når de uttales isolert: GUTT, JENte, LEse, forSTÅ. Norske ord har i tillegg tonelag, det vil si en ordmelodi som kan skille mellom to ord som ellers lyder likt, for eksempel løvet (blader) med tonelag 1, og løve (et dyr) med tonelag 2.

Intonasjon er setningsmelodi, som kan brukes til å skille mellom ulike typer setninger, for eksempel et utsagn «Hun kommer.» og et spørsmål «Hun kommer?», eller for å signalisere talerens holdning til ytringen, for eksempel entusiasme eller skepsis.