Riksumiddelbar var en betegnelse som i Det tysk-romerske riket ble brukt om len og byer som stod umiddelbart under keiseren.

De riksumiddelbare stendene (riksstendene) holdt sine områder i len fra keiseren, og hadde møterett på riksdagen. Dette gjaldt både kurfyrster, verdslige og geistlige fyrster, enkelte riksgrever og riksridderne. Ofte hadde de også områder i len fra andre riksumiddelbare vasaller. Det fantes på det meste omkring 350 riksumiddelbare fyrster og byer og cirka 2000 riksriddere. En rekke av de riksumiddelbare len ble i årene 1795–1854 mediatisert, det vil si innlemmet i større tyske stater.