Salving, rituell anvendelse av salve som sakrament eller som velsignelse.

Salving har sin opprinnelse i gamle kulturer i Midtøsten, der både personer og gudebilder ble salvet. I Det gamle Israel ble konger og prester salvet. Messias betyr «den salvede».

I Europa ble konger salvet ved kroningen. I Norge skjedde dette for siste gang ved Haakon 7s kroning i 1906.

I den katolske og i den ortodokse kirke er det tre sakramenter som innebærer salving: ferming, prestevielse og sykesalving. I den katolske kirke tilsvarer ferming konfirmasjon. I den ortodokse kirke heter det krismering og foretas umiddelbart etter dåpen. Etter andre Vatikankonsil er sykesalving ikke lenger forbeholdt døende.