Aktuelle sanksjoner kan blant annet innebære forbud og restriksjoner mot handel, tjenester og andre transaksjoner, kulturelt, vitenskapelig og teknologisk samarbeid eller reiserestriksjoner. Vedtatte sanksjoner gjelder på norsk territorium, for alle norske statsborgere og personer med bosted i Norge, og foretak registrert i Norge eller som driver helt eller delvis sin virksomhet i Norge.

Loven gir Regjeringen fullmakt til å vedta forskrifter om sanksjoner med bakgrunn i enten vedtak fra FNs Sikkerhetsråd eller på bakgrunn av vedtak gjort i andre mellomstatlige organisasjoner som EU. Det gis også fullmakt til å kunne treffe vedtak om sanksjoner på eget initiativ som følge av bred internasjonal oppslutning. Formålet med sanksjonene skal være å opprettholde fred og sikkerhet eller sikre respekt for demokrati og rettsstat samt menneskerettigheter og folkeretten forøvrig. Brudd på sanksjoner vedtatt etter loven kan medføre straffeansvar.

Loven ble vedtatt i 2021 på bakgrunn av endrede internasjonale forhold og økende bruk av sanksjoner. Det var også ønske om å kunne treffe mer målrettede sanksjoner enn tidligere. Forut for sanksjonsloven hadde Norge ulike fullmaktslover for gjennomføringen av vedtak gjort i FNs sikkerhetsråd og vedtak gjort i andre folkerettslige organisasjoner, fra henholdsvis 1968 og 2001. Man hadde også mange enkeltstående lover som var innført ved sanksjonering av enkeltland tidligere. Med den nye sanksjonsloven ble fullmaktene samlet på ett sted, samtidig som at loven gir særbestemmelser om klageadgang for dem som rammes av sanksjoner.

• folkerett
• sanksjon − i folkeretten