Sisal er plantefibre fra bladene på sisalplanten som tas i bruk som tekstilfibre. Fibre av bladene på sisalagaven, Agave sisalana, fra Mexico, og av Agave rigida fra Venezuela er de som brukes mest.
sisal
Sisal er slitesterkt og derfor godt egnet til for eksempel tepper.
Global produksjon av sisal
| tidspunkt | tonn |
|---|---|
| 1961 | 762928.0 |
| 1962 | 795155.0 |
| 1963 | 821248.0 |
| 1964 | 872941.0 |
| 1965 | 828779.0 |
| 1966 | 813417.0 |
| 1967 | 789647.0 |
| 1968 | 753869.0 |
| 1969 | 795876.0 |
| 1970 | 781556.0 |
| 1971 | 830730.0 |
| 1972 | 837537.0 |
| 1973 | 804179.0 |
| 1974 | 866122.0 |
| 1975 | 778409.0 |
| 1976 | 578999.0 |
| 1977 | 576533.0 |
| 1978 | 522622.0 |
| 1979 | 523557.0 |
| 1980 | 547760.0 |
| 1981 | 524382.0 |
| 1982 | 512364.0 |
| 1983 | 422442.0 |
| 1984 | 446296.0 |
| 1985 | 498697.0 |
| 1986 | 461366.0 |
| 1987 | 364007.0 |
| 1988 | 379215.0 |
| 1989 | 398743.0 |
| 1990 | 379741.0 |
| 1991 | 425650.06 |
| 1992 | 389225.8 |
| 1993 | 313183.27 |
| 1994 | 324975.31 |
| 1995 | 318969.52 |
| 1996 | 292183.43 |
| 1997 | 335688.29 |
| 1998 | 279463.86 |
| 1999 | 347778.63 |
| 2000 | 407485.44 |
| 2001 | 299519.53 |
| 2002 | 284337.26 |
| 2003 | 313298.94 |
| 2004 | 325205.53 |
| 2005 | 332612.28 |
| 2006 | 376403.71 |
| 2007 | 382244.44 |
| 2008 | 394360.38 |
| 2009 | 415447.15 |
| 2010 | 390028.6 |
| 2011 | 408807.38 |
| 2012 | 229156.62 |
| 2013 | 267542.74 |
| 2014 | 258743.05 |
| 2015 | 309716.15 |
| 2016 | 310708.06 |
| 2017 | 204247.97 |
| 2018 | 209596.19 |
| 2019 | 206254.81 |
| 2020 | 221776.5 |
| 2021 | 232714.04 |
| 2022 | 233343.63 |
| 2023 | 237418.17 |
Egenskaper
Fibrene består av sklerenkym, et cellevev som gjør planteorganer mekanisk sterkere. Sisalfibrene er grove og sterke, har stor rive- og slitestyrke, er lett å farge og er motstandsdyktig mot fuktighet. Sisal er en naturlig lys fiber. Fibrene kan bli opptil 130 cm lange.
Produksjon
Det er bladene og ikke stenglene fra sisal som gir tekstilfibre.
Sisal brukes til tauverk, grov hyssing, tepper, matter og lastenett med mer. Brasil er det største produsentlandet, men planten dyrkes også i Indonesia, Mexico, Øst-Afrika, Madagaskar samt Nord-Amerika. Sisal kan dyrkes på marginal jord, og bidrar dermed til inntekter i fattige områder. I likhet med andre grove plantefibre blir sisal utkonkurrert av billige kunstfibre. Produksjonen er derfor fallende.
Bærekraft
Sisal er som andre plantefibre biologisk nedbrytbart og fornybart. Sisal og andre naturfibre kan potensielt bidra til minimering av den store spredningen av mikroplast som bruk av syntetiske fibre bidrar med.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Klepp, Ingun Grimstad og Tobiasson, Tone Skårdal (2020): Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen
- Søm: materialkunnskap (1995): Oslo: Yrkeslitteratur as
- Morton W E and Hearle J W (2008): Physical Properties of textile fibres Manchester: The Textile Insitute
Kommentarer (2)
skrev Charlotte Sletten Bjorå
"planten dyrkes også i Indonesia, Mexico, Øst-Afrika, Madagaskar og Tanzania samt Nord-Amerika. "
-kanskje slette "Tanzania" siden landet er en del av Øst-Afrika?
svarte Kjell-Olav Hovde
Takker! Godt sett! Har strøket Tanzania i artikkelen. Kjell-Olav
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.