Skorpionfluene er middelstore insekter (9–25 millimeter lange; 15 millimeter er vanlig i Norge) med et nebbliknende, uttrukket hode som peker nedover. De har bitemunn til å tygge maten. Fasettøynene er store og adskilte, og i pannen har de tre punktøyne. Antennene, som er festet mellom øynene, er lange og trådformede med minst 20 ledd.

Vingene er smale og gjennomsiktige med tydelig nettmønster og brune flekker. I flukt blir fram- og bakvingene koblet sammen ved hjelp av stive hår ved basis av hver vinge. Kroppen er avlang og slank med gule og svarte mønstre, mens bakkroppen er rødbrun. Beina er lange og slanke. Hannens bakkropp har et kjønnsorgan formet som den krumme halen til en skorpion. Dette har gitt navnet skorpionflue. Hunnen har en bakkropp som smalner ut til en spiss med to korte leddelte haletråder ytterst. De sterke fargene på kroppen og skorpionhalen kan være et resultat av mimikry, hvor skorpionfluene ser farlige ut selv om de er helt ufarlige. Utseendet kan slik sett forhindre at de blir spist av predatorer.

Larvene har et godt utviklet hode og en langstrakt myk kropp. De har ett fasettøye på hver side av hode med syv eller flere enkeltfasetter (opptil 30 stykker). De har vorteføtter på de åtte første bakkroppsegmentene og på endeleddet. De siste segmentene har lange vorter med børster på ryggsiden.

Puppen ser ut som de voksne skorpionfluene, men med små vinger, kortere hode og større kjever.

De norske artene kan være vanskelig å skille fra hverandre. Hannenes kjønnsorgan og mønster på vingene kan være gode hjelpemidler for å bestemme arten.

Skorpionfluene er holometabole insekter med larve- og puppestadier. Hunnene legger eggene i fuktig jord. Ut av eggene kommer larvene som utvikler seg i fire larvestadier. Mot slutten av siste larvestadium graver de seg ned og går inn i et slags før-puppestadium. Dette stadiet kan ha varierende lengde avhengig av om skorpionfluearten har ett eller to generasjoner på ett år. Larven forpupper seg deretter i et kammer i jorda. De som ble født på sensommeren overvintrer i puppekammeret før de forpupper seg. Etter 10–50 dager i puppen kommer den voksne skorpionfluen ut.

De voksne lever i fuktig skog- og engvegetasjon, der de spiser mest døde insekter. De kan også mer sjeldent få litt næring fra planter i form av pollen og nektar. Larven lever av døde insekter på bakken, ofte i jordhuler.

Mange av skorpionfluene har et paringsritual. For å tiltrekke seg hunnen, skiller hannen ut feromoner. Hannen gir en næringsrik «gave» til hunnen. Denne gaven kan være et dødt insekt eller næringsrikt spytt som hannen har gulpet opp. Mens hunnen spiser gaven, som gir henne næring til å legge egg, kan hannen pare seg med henne. I noen tilfeller kan hannen tvinge til seg paring uten å gi en gave. Dette kan skje hvis hannen ikke har klart å finne seg en gave. Da brukes en slags «klype» plassert mellom tredje og fjerde bakkroppsledd til å holde fast hunnens høyre framvinge mens parringen foregår.

Globalt er det registrert ca. 500 arter av skorpionfluer (2019). De er utbredt i Nord-Amerika, Europa og tempererte deler av Asia. I Norge er tre arter registrert. Ingen av disse er truet på rødlisten fra 2021. Det er gjort flest registreringer på Østlandet i nærheten av Oslo, men det har blitt registrert skorpionfluer så langt nord som til Nordland.

• insekter
• fossile insekter
• snønebbfluer

• Artsdatabanken: Nebbfluer
• Artsdatabanken: Skorpionfluer