Content-Length: 59036 | pFad | https://snl.no/taro
| tidspunkt | tonn |
|---|---|
| 1961 | 4482224.0 |
| 1962 | 5058597.0 |
| 1963 | 5353420.0 |
| 1964 | 5140563.0 |
| 1965 | 5181512.0 |
| 1966 | 5228651.0 |
| 1967 | 5553745.0 |
| 1968 | 5464388.0 |
| 1969 | 5920296.0 |
| 1970 | 5802537.0 |
| 1971 | 5228442.0 |
| 1972 | 5531558.0 |
| 1973 | 5542344.0 |
| 1974 | 5393944.0 |
| 1975 | 4973500.0 |
| 1976 | 4645217.0 |
| 1977 | 4404048.0 |
| 1978 | 3987740.0 |
| 1979 | 4086776.0 |
| 1980 | 4070262.0 |
| 1981 | 4055927.0 |
| 1982 | 4088847.0 |
| 1983 | 4194290.0 |
| 1984 | 4393726.0 |
| 1985 | 4358620.0 |
| 1986 | 4773648.0 |
| 1987 | 4726802.0 |
| 1988 | 5072278.0 |
| 1989 | 5208953.0 |
| 1990 | 5074833.41 |
| 1991 | 5541316.06 |
| 1992 | 5556022.76 |
| 1993 | 6777156.43 |
| 1994 | 6758343.19 |
| 1995 | 7445716.33 |
| 1996 | 7828588.47 |
| 1997 | 8030385.8 |
| 1998 | 8216714.84 |
| 1999 | 8494962.76 |
| 2000 | 8292475.35 |
| 2001 | 8534938.67 |
| 2002 | 8895326.54 |
| 2003 | 9016632.51 |
| 2004 | 8866065.62 |
| 2005 | 9291428.86 |
| 2006 | 9345607.99 |
| 2007 | 10099038.91 |
| 2008 | 10334361.72 |
| 2009 | 10415268.73 |
| 2010 | 10291376.11 |
| 2011 | 10439014.13 |
| 2012 | 10619533.98 |
| 2013 | 10995749.28 |
| 2014 | 11741208.53 |
| 2015 | 11695445.0 |
| 2016 | 15692413.43 |
| 2017 | 16536065.82 |
| 2018 | 16919632.05 |
| 2019 | 16744716.63 |
| 2020 | 17769410.38 |
| 2021 | 17229378.9 |
| 2022 | 17590503.53 |
| 2023 | 18073943.29 |
Taro er en flerårig, opptil to meter høy, tropisk urt i slekten Colocasia i myrkonglefamilien med store, ovalt hjerteformede blad.
taro
Den har stor, stivelsesrik stengelknoll som er giftig på grunn av krystaller av kalsiumoksalat, men giften blir ødelagt ved koking. Knollen er kort og tykk, opptil 4 kg tung, og tett besatt med bladarr. Den har brunt skall med mørkere ringer og er oftest hvit innvendig, men gule eller rosa varianter forekommer.
Taro er den viktigste matplanten i myrkonglefamilien målt i produsert mengde. Taro spises som poteter og anvendes også til fremstilling av mel. Av noen varianter høstes spiselige blader som i Karibien brukes i matretten callalloo. I Polynesia brukes taro til å lage poi, en viktig del av det daglige kostholdet.
Største produsenter av taro, 2022
| Land | 1000 tonn |
|---|---|
| Nigeria | 8 200 |
| Kina | 1 947 |
| Kamerun | 1 892 |
| Ghana | 1 701 |
| Etiopia | 1 691 |
| Papua Ny-Guinea | 277 |
| Madagaskar | 229 |
| Rwanda | 203 |
| Egypt | 158 |
| Japan | 139 |
Kilde: FAO
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.