Molybden har flere bruksområder av stor betydning.

Det er 1,5 ppm molybden i Jordens overflate.

Det eneste viktige kommersielle molybdenmineralet er molybdenitt. Dette er typisk knyttet til granittiske bergarter, og forekommer fordelt i granitter og på kvartsganger. Mineralet wulfenitt har også en viss betydning.

Påviste reserver av molybden i verden er 14 millioner tonn. De største forekomstene finnes i Kina, Chile og USA, som også er de viktigste produsentlandene (se tabell nedenfor).

Molybden er et viktig sporstoff vi ikke kan klare oss uten. Det er nødvendig i små mengder, mens det er svært giftig i store mengder. Svinekjøtt, lam og lever er alle viktige kilder til molybden.

Mesteparten av molybdenet i kroppen finnes i bein, lever og nyrer. Mennesker får i seg omtrent 0,3 milligram molybden daglig. Man kjenner ikke øvre og nedre grense i detalj, men mer enn 0,5 milligram per dag er neppe ønskelig.

Det er rundt 20 enzymer som inneholder molybden, blant annet:

• Enzymet nitrogenase som finnes i røttene på planter som fikserer nitrogen. Alger er også avhengig av molybden for nitrogenfiksering.
• Alger har dessuten et molybdenholdig enzym som de benytter til å fjerne svovel.
• Et tredje enzym, xantinoksidase, katalyserer viktige deler av urinsyreproduksjonen. Dersom dette enzymet er for aktivt kan resultatet bli nyrestein.
• Enzymet aldehydoksidase katalyserer oksidasjonen av aldehyder til karboksylsyrer i leveren.
• Forbrenningen av alkohol er avhengig av både molybden- og sinkholdige enzymer. Alkohol omdannes først til acetaldehyd av et sinkholdig enzym, før dette så omdannes til eddiksyre av det molybdenbaserte enzymet.

I likhet med grafitt har molybdenitt lenge blitt brukt i blyanter, og det ble lenge antatt å være et blymineral. Forskjellen mellom grafitt og molybdenitt ble først forstått i 1754 av den svenske kjemikeren Bengt Qvist (1726–1799).

I 1778 fremstilte Carl Wilhelm Scheele et nytt oksid (MoO₃) av molybdenitt, og han viste dermed at det verken var grafitt eller inneholdt bly. Han kalte oksidet molybdenjord. Av oksidet fremstilte den svenske kjemikeren Peter Jacob Hjelm (1746–1813) i 1781 karbonholdig molybden ved å redusere oksidet med trekull.

Molybden fikk kommersiell betydning først i 1890-årene da franskmannen Henri Moissan klarte å fremstille rent metall ved reduksjon i større elektriske ovner.

Det viktigste kommersielle molybdenmineralet er molybdenitt. I tillegg produseres molybden som et biprodukt ved utvinning av wolfram og kobber.

Ved fremstilling av molybden fra molybdenitt blir sulfidet, MoS₂, røstet til molybden(IV)oksid, MoO₃, som vist i følgende reaksjonsligning:

\[\ce{2MoS2(s) + 7O2(g) -> 2MoO3(s) + 4SO2(g)}\]

Oksidet renses ved sublimasjon (det smelter ved 795 °C og koker ved 1155 °C) eller ved utluting med soda- eller ammoniakkløsning. Metallet selv fremstilles som pulver ved å redusere oksidet med hydrogen ved 1000–1100 °C. Pulveret omdannes til kompakt metall ved sintring ved temperaturer opptil 2000 °C, eller ved lysbue- eller elektronstrålesmelting.

Fordi det meste av molybdenet som fremstilles brukes som legeringsgrunnstoff i stål, nøyer man seg for disse formålene med å fremstille ferromolybden, som er langt enklere og billigere å produsere ved å redusere molybdenoksid og jernoksid med jernsilisiumlegering eller med aluminium. Ferromolybden fremstilles med 55–80 prosent molybden, 20–30 prosent jern og 0,1–3 prosent karbon.

Årlig produksjon av molybden fra gruver i verden har økt fra rundt 130 000 tonn ved århundreskiftet til over 200 000 tonn i dag (2025). Nær halvparten av produksjonen skjer i Kina. Tabellen nedenfor gir en oversikt over de viktigste molybdenprodusentene i verden. Verdiene gjelder for 2023, og er oppgitt i tusen tonn (kt) og millioner tonn (Mt) molybden fra gruver.

^{Kilde: Our World in Data}

Molybden tilhører gruppe 6 i periodesystemet, og er et av innskuddsmetallene. Molybden er svært temperaturfast, og i stand til å beholde stor seighet og fasthet selv ved høye temperaturer. Av metallene er det bare wolfram og tantal som har høyere smeltepunkt.

Ved oppvarming i luft dannes det et tynt sjikt av molybdenoksid på overflaten som sublimerer ved temperaturer over 650–700 °C. Dette begrenser bruken av molybden ved høyere temperaturer.

• Knaben molybdengruver
• grunnstoff
• periodesystemet
• ferrolegeringer
• legering
• høytemperaturlegeringer

• Periodesystemet.no: molybden