Rousseau ble født i Sveits. Moren døde tidlig, og han vokste opp med faren. Han fikk ingen høyere utdanning, men leste mye og lærte på egen hånd. Som tenåring flyttet han hjemmefra, og i 1742 flyttet han til Paris i Frankrike. Der ble han kjent med kjente tenkere og forfattere, som Voltaire og Denis Diderot.

Rousseau skrev tekster om filosofi, pedagogikk, politikk og litteratur. Han var også komponist og musiker, og underviste i musikk. Han skrev teaterstykker, romaner, bøker om botanikk og selvbiografiske verk.

Han kom i mange konflikter gjennom livet. En av de mest kjente er konflikten med filosofen David Hume. Rosseau sa selv at han ble forfatter mot sin vilje, fordi han måtte skrive for å forsvare seg.

I 1750 ga Rousseau ut essayet Diskurs om vitenskapene og kunstene. Der skrev han at mennesket av naturen er fritt og godt, men vitenskap og kultur har skapt mye egoisme og selvkjærlighet i samfunnet. Derfor mister menneskene sin naturlige godhet og frihet i samfunnet og blir ufrie, mente Rousseau. Essayet fikk stor oppmerksomhet, og han ble regnet som en av tidens ledende tenkere.

Han skrev om de samme tankene i Om ulikheten mellom menneskene – dens opprinnelse og grunnlag (1755). Her understreket han at alle mennesker egentlig er svært like. Men hvis alle er så like, hvorfor er det så mye ulikhet i samfunnet? Rousseau mente ulikheten skyldtes den egoistiske jakten på penger og eiendom. Den gjør at alle konkurrerer med hverandre og forsøker å få makt over hverandre. Han mente vi heller bør tenke på hvordan vi kan leve godt sammen med hverandre. Denne teksten har vært viktig for utviklingen av det moderne demokratiet.

I Samfunnspakten (1762) skrev han om hvordan samfunn blir til. I et samfunn må hvert enkelt menneske oppgi sin egen vilje og gå sammen om en felles vilje. Det kalte Rousseau «allmennviljen». Allmennviljen handler om hva som er best for alle i fellesskapet. Når man følger det som er best for alle, blir samfunnet rettferdig. Et kjent sitat fra boken er «Mennesket er født fritt, overalt er det i lenker».

En av Rousseaus viktigste bøker var Emile – eller om oppdragelse (1762). Han mente at barn burde få utvikle seg i sitt eget tempo. Barn skulle ikke ha for strenge regler, men lære gjennom egen erfaring. Det var en helt ny type pedagogikk.

Jean-Jacques Rousseau har hatt stor påvirkning på ettertiden. Tankene hans om frihet, likhet og fellesskap var viktige for utvikling av demokratiet, og for frigjøringskamper og revolusjoner på 1700- og 1800-tallet.

Synet hans på natur, religion og barneoppdragelse har inspirert både forfattere, filosofer og pedagoger.

• filosofi
• opplysningstiden