Kenguruer er pattedyr som hopper og har ungene i en pung på magen. De lever i Australia, på øya Ny-Guinea og flere øyer i Oseania.
Det finnes 63 forskjellige arter av kenguru. Mange arter bor på steder som er tørre og varme.
kenguruer
Kenguruer har fem fingre med klør på frambeina. På bakbeina er fjerde tå mye kraftigere enn de andre tærne. Hos mange arter er også femte tå kraftig. Det er disse tærne som brukes når de hopper. Andre og tredje tå er små og gjemt under pelsen, slik at bare klørne stikker ut. Disse brukes som en kam til å pleie pelsen med.
Beskrivelse
Små kenguruer kalles wallaby. De lever i Australia og øyer i nærheten.
Kenguruer har ganske store ører og ganske lang snute med værhår. Pelsen er brun eller grå. De har store og sterke bakbein, og korte og svakere forbein. De hopper framover med begge beina samlet. De største kenguruene kan hoppe over fire meter og ha en fart på 55 kilometer i timen.
Kenguruer som lever i trær, har like lange forbein og bakbein. De har sterkere forbein enn andre kenguruer.
Halen er stor og har mange muskler. Kenguruer bruker halen til å holde balansen når de hopper. Den brukes også til støtte når de sitter eller beveger seg langsomt på bakken.
De minste kenguruene er rundt 50 centimeter lange og veier rundt én kilo. De største blir opptil 340 centimeter og veier opptil 90 kilo.
Levevis
Mange kenguruer lever i tørre og varme områder, som savanner og ørken. Noen arter lever i regnskog. Alle kenguruer spiser planter. Noen spiser mest gress, mens andre spiser blader fra trær. Kenguruer er oftest aktive om natta, og sover om dagen. Når det er varmt, holder de seg i skyggen om dagen.
Kenguruer slikker seg på forbeina når det er varmt. Der er huden tynn, og det er mange blodårer under huden. Når spyttet fordamper blir varmen ledet bort fra kroppen.
Kenguruer lever oftest alene eller i små grupper. Noen arter kan leve i store grupper på over hundre dyr.
Kenguruer lager lyder for å kommunisere med hverandre. De kan for eksempel trampe i bakken eller mot en grein for å varsle om farer. De legger også igjen spor av lukt, ved å blande olje fra kjertler i kroppen med tiss og bæsj.
Formering
Denne kenguru-ungen og moren bor i en dyrehage i Tyskland.
De fleste kenguruer kan pare seg og få barn gjennom hele året. Hanner slåss med hverandre ved å bokse med forbeina, og sparke i magen med bakbeina. Hunnene velger helst å pare seg med de hannene som virker sterkest.
Hunnene er drektige i rundt 30 dager før de føder en bitteliten unge. Den nyfødte ungen veier mindre enn ett gram. Det er like lite som en ert eller en bønne. Ungen kryper oppi pungen på magen og suger seg fast i en spene. Dermed får den melk fra moren mens den vokser seg stor nok til å klare seg utenfor pungen. Ungen er i pungen mellom fire og elleve måneder.
