Michael Sars var en norsk professor i zoologi og sogneprest, som regnes som Norges fremste naturforsker i første halvdel av 1800-tallet. Sars grunnla det som skulle bli en sterk norsk fagtradisjon innen marinbiologi. Han beskrev det rike mangfoldet av virvelløse dyr lang Norges kyst og navnga en mengde arter og slekter. Han studerte også forandringer i faunaen gjennom ulike klimatiske perioder.
Michael Sars
Faktaboks
Michael Sars
- Født
- 30. august 1805, Bergen
- Død
- 22. oktober 1869, Christiania (nå Oslo)
- Virke
- Prest, zoolog og havforsker
- Familie
-
Foreldre: Skipper og kjøpmann Michael Sars (ca. 1758–1829) og Divert Henriche Heilman (1768–1844).
Gift 19.8.1831 i Bergen med Maren Cathrine Welhaven (1811–98; se Maren Sars).
Far til Ernst Sars (1835–1917), Georg Ossian Sars (1837–1927) og Eva Nansen (1858–1907); svoger til Johan Sebastian Welhaven (1807–73) og Elisabeth Welhaven (1815–1901); svigerfar til Thorvald Lammers (1841–1922) og Fridtjof Nansen (1861–1930); morfar til Odd Nansen (1901–73); farmors far til Ragnar Nicolaysen (1902–86).
Xylografi 1869. Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Bakgrunn
Sars vokste opp i beskjedne kår i Bergen, begynte som tiåring på realskolen og fikk så friplass ved Bergen katedralskole 1818–1823. I skoleårene var han en ivrig samler av insekter, skjell og stein. Interessen ble oppmuntret av rektor F. Arentz ved katedralskolen, av den svenske naturaliesamleren Gabriel Märklin og av professor i bergvitenskapene Jens Esmark, som besøkte Bergen. I 1823 begynte han å studere teologi ved universitetet i Christiana (Universitetet i Oslo). Teologi var en betydelig tryggere yrkesvei enn naturvitenskap i Norge, hvor universitetet hadde åpnet bare ti år tidligere. Han finansierte selv studiet som privatlærer.
Samtidig som Sars studerte teologi var hovedinteressen hans stadig naturen, og han ble under utdannelsen en velkommen gjest hos geologiprofessor Jens Esmark. Det var i 1820-årene historie- og utviklingstanker brøt gjennom i norsk naturforskning. Omkring hovedstaden vitnet fossiler om naturens skiftende epoker, og Sars studerte særlig trilobittene, en stor gruppe utdødde leddyr, som levde i havet i Jordens oldtid (paleozoikum) allerede fra tidlig kambrium. Flere somrer besøkte han også familien i Bergen og samlet virvelløse dyr. Hans første større arbeid, Bidrag til Søedyrenes Naturhistorie, ble trykt privat i Bergen 1829.
Sars ble cand.theol. i desember 1828, men forsøkte først å leve av å være lærer i Bergen. Da han ble forlovet med vennen Johan Sebastian Welhavens søster, søkte han sogneprestembetet i Kinn og ble utnevnt i november 1830 og tiltrådte som prest i Florø i 1831, men fortsatte parallelt med prestegjerningen sine marinbiologiske studier.
Forskerkarriere
Det var i 1835 han gjorde seg bemerket som zoolog med utgivelsen Beskrivelser og Iagttagelser over nogle mærkelige eller nye i Havet ved den Bergenske Kyst levende Dyr. Avhandlingen, som handlet om marine polyppdyr, maneter, leddormer, pigghuder og bløtdyr førte til at han i 1937 fikk et stipend til en reise i Europa.
Studier av generasjonsveksling
På Europareisen møtte Sars mange av samtidens store naturforskere. Det viktigste spørsmål han bidro til å besvare i disse årene, gjaldt generasjonsveksling hos flere grupper av virvelløse dyr, som han beskrev i detalj med utgangspunkt i levende materiale.
Han flyttet i 1839 til Manger som sogneprest, og i årene etter publiserte han arbeider over bløtdyrs, stormaneters, sjøstjerners og leddormers utvikling.
1846 ble han utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Zürich og ga samme år ut første bind av Fauna littoralis Norvegiae
Dyregeografi
1849 gjorde Sars undersøkelser fra Lofoten til Finnmark, sommeren 1851 i Adriaterhavet og vinteren 1852–53 ved Napoli og rundt Sicilia. Reisene gav ham en god forståelse for dyregeografi og den marine faunaens forandring med breddegrad og havdybde. Han studerte spesielt sjødyrenes vertikale og horisontale utbredelse i havet, og i flere faunistisk-systematiske avhandlinger finnes dyregeografiske betraktninger som peker frem mot vår tids økologisk-geografiske forskning.
Professorstilling
I 1854 ble han utnevnt til ekstraordinær professor i zoologi ved Universitetet i Oslo. Det var en ren forskerstilling, med anledning til å holde forelesninger i den utstrekning han selv ønsket. Hans enorme samling av invertebrater ble solgt til universitetet og finnes i dag i Zoologisk museum på Tøyen. Sars ble også en aktiv generalsekretær i Videnskabs-Selskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi, stiftet 1857) og redaktør av dets Forhandlinger.
Faunaen og klimaforandringer
Sammen med geologiprofessor Theodor Kjerulf studerte Sars i årene omkring 1860 faunaen i kvartærtidens avsetninger i Norge og så disse som resultat av klimaforandringer og landheving etter istiden.
Sjøliljen – et levende fossil
I 1968 utga Sars en avhandling om en sjølilje som vakte stor oppsikt. Det var sønnen Ossian som noen år tidligere i 1864, hadde fisket opp den fastsittende sjøliljen, Rhizocrinus lofotensis, på 300 favners dyp utenfor Lofoten. Sjøliljer var langt mer vanlige i tidligere epoker av Jordens historie. Sars’ beskrivelse fra 1868 av dette sjeldne funnet – et «levende fossil» – ble en internasjonal sensasjon som bidrog til sterk fornyet interesse for dyrelivet i havets dyp, ikke minst blant britiske og tyske forskere som så etter holdepunkter for evolusjon.
Reliktstudier
Sars var klar over at dyrelivets utbredelse i vår tid er resultatet av en historisk utvikling, og interesserte seg derfor for istidsgeologi. Hans avhandling Om arctiske Dyreformer i Christianiafjorden (1865) danner innledningen til studiene over reliktproblemene i Norge.
Haeckels karakteristikk
Sars var en usedvanlig vidtfavnende og internasjonalt høyt ansett forsker. Etter et møte mellom Sars og den tyske evolusjonsbiologen Ernst Haeckel, skrev Haeckel følgende karakteristikk av Sars: «For alle som hadde den lykke å lære ham personlig å kjenne, vil friskheten i hans ånd, elskverdigheten i hans sinnelag, klarheten i hans forstand og mangesidigheten i hans dannelse være uforglemmelig.»
Familie
Michael Sars var gift med Maren Sars, søsteren til Johan Sebastian Welhaven. Med Maren fikk han 14 barn, men seks døde tidlig. Fire av barnae har gjort seg bemerket innenfor sine felt: Zoologen Georg Ossian Sars, historikeren Ernst Sars, sangeren Eva Nansen og sangeren Mally Lammers (omtalt i artikkelen om Thorvald Lammers). Etter at de hjemmeboende sønnene Ernst og Ossian ble professorer 1874, fikk fru Maren råd til større gjestfrihet og ble en skattet vertinne for hovedstadens ledende liberale salong.
Utmerkelser
- Sars ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1856.
- Han var æresdoktor ved universitetene i Zürich og Berlin og ble innvalgt i mer enn 20 lærde selskaper i Europa og USA.
- Mange dyrearter og flere havforskningsfartøy er oppkalt etter Michael Sars.
- Det marinbiologiske tidsskriftet Sarsia, som ble utgitt ved Universitetet i Bergen i 1961–2005, og som fra 2005 ble del av tidsskriftet Marine Biology Research, var oppkalt etter ham.
- Sars-senteret for marin molekylærbiologi er oppkalt etter ham.
Portretter
- Maleri (brystbilde) av Jacob Mathias Calmeyer, 1835; Oslo Bymuseum og DNVA, Oslo
- Byste (marmor) av Mathias Skeibrok, utstilt 1872; UiO
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Fauna littoralis Norvegiae (1896) Fullstendig tittel: Fauna littoralis Norvegiae, oder Beschreibung und Abbildungen neuer oder wenig bekannten Seethiere, nebst Beobachtungen über die Organisation, Lebensweise u. Entwickelung derselben. H.2. Les boken hos bokhylla.
- Bidrag til kundskab om Christianiafjordens fauna. 1 (1868). Les boken hos bokhylla.
- Bidrag til kundskab om Christianiafjordens fauna. 2. Les boken hos bokhylla.
- Bidrag til kundskab om Christianiafjordens fauna. 3. Les boken hos bokhylla.
Utgivelser
- Bidrag til Søedyrenes Naturhistorie, Bergen 1829
- Beskrivelser og Iagttagelser over nogle mærkelige eller nye i Havet ved den Bergenske Kyst levende Dyr af Polypernes, Acalephernes, Radiaternes, Annelidernes og Molluskernes Classer, Bergen 1835
- Fauna littoralis Norvegiæ, 2 bd., 1846–56
- Bidrag til Kundskaben om Middelhavets Littoral-Fauna, 1857
- Oversigt af Norges Echinodermer, 1861
- Om de i Norge forekommende fossile Dyrelevninger fra Qvartærperioden, 1865
- Mémoires pour servir à la connaissance des Crinoids vivants, 1868
- Sars’ etterlatte papirer finnes i Nasjonalbiblioteket
Litteratur
- P. C. Asbjørnsen: Michael Sars, 1870
- Norsk Forfatter Lexicon, bind. 5, 1901
- O. Nordgaard: Michael og Ossian Sars, 1918
- Halvdan Koht: biografi i Norsl Biografisk Leksikon 1, bind. 12, 1954
- F. Økland: Michael Sars, 1955
- L. Bliksrud, G. Hestmark og T. Rasmussen: Vitenskapens utfordringer, bind. 4 av Norsk idéhistorie, 2002
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.