Svalbard er øygruppa som ligger mellom cirka 74° og 81° nordlig breddegrad og 10° og 35° østlig lengdegrad. Øyene er en del av kongeriket Norge, dekker 61 022 kvadratkilometer og har 3042 innbyggere (2024).
Svalbards historie går tilbake til 1596, da nederlenderen Willem Barentsz oppdaget Spitsbergen. Den første norske overvintringen skjedde på Spitsbergen i 1795–1796, og på 1800-tallet begynte norsk fangstvirksomhet.
Adolf Hoel var en norsk geolog og polarforsker. Han gikk inn for å gjøre Svalbard til en del av Norge og var aktivist under Grønlandssaken i begynnelsen av 1930-årene.
Hilmar Nøis var en norsk fangstmann. Sammen med professor Werner Werenskiold og dosent Adolf Hoel var Nøis med på kartleggingen av Svalbard, og var kjent som en fremragende hundekjører.
Sivert Kristian Tobiesen var en norsk ishavspioner fra Tromsø. Han drev fangst ved Jan Mayen og Svalbard fra 1862. I 1870 kjøpte han del i jakten Freya og var med på utvidelsen av nordmennenes fangstfelt til Karahavsområdet.
