Rundt 80 prosent av Nord-Korea består av fjell. De høyeste ligger i nordøst, med Paektusan (2744 meter over havet) som det høyeste. I høylandet er det barskog med mange arter av gran og furu. Det som finnes av lavland og dyrkbar mark, ligger primært mot Gulehavet og Koreabukta. Her ligger også landets største by, hovedstaden Pyongyang. Langs østkysten ligger det også viktige byer, som Gimchaek, Heungnam og Wonsan.

Nord-Korea har et kontinentalt klima med fire distinkte årstider, med en kort, fuktig sommer og kald vinter med noe snøfall. Det er regntid på slutten av sommeren.

• Les mer om Nord-Koreas geografi og Dyreliv i Nord-Korea.

Nord-Korea har en befolkning på omkring 26,5 millioner (FN-estimat (FAO), 2025). Myndighetene har stimulert til høye fødselstall, men hungersnød i perioden 1996–1999 og naturkatastrofer har ført til begrensninger i befolkningsveksten.

Folketettheten er i gjennomsnitt 195 innbyggere per kvadratkilometer, men bosetningen er sterkt konsentrert til kystområdene og til lavlandsområdene i sørvest. Industrialiseringen etter 1945 har skapt en betydelig flytting fra landsbygda til byene, og rundt 60 prosent av befolkningen er bosatt i byer og tettsteder.

Ifølge grunnloven er det religionsfrihet i landet, men landets politiske system fremmer neppe et organisert religiøst liv. Om lag 68 prosent av befolkningen oppgis å være ateister eller ikke-religiøse. Det finnes tilhengere av den tradisjonelle folketroen sjamanisme, samt også buddhister og kristne. Konfucianismen var den tradisjonen som sterkest påvirket tanke- og levesettet i det førmoderne Korea, og denne spiller fortsatt en betydelig rolle i Nord- så vel som i Sør-Korea.

Nasjonalspråket er koreansk, som skrives med et eget alfabet chosungul, (hangul i Sør-Korea). De kinesiske skrifttegnene (sinokoreanske tegn) ble offisielt avskaffet i 1949, i motsetning til i Sør-Korea der de fortsatt benyttes noe ved siden av det koreanske skriftspråket.

• Les mer om Nord-Koreas befolkning.

Kim Il Sung (1912–1994) inntok i 1948 en suveren maktposisjon som statsleder og ble gjenstand for en sterk personkult som fortsatte selv etter hans bortgang. Sønnen Kim Jong Il tok over makten i 1994, og han ble etter hvert også gjenstand for en viss persondyrkelse. Da Kim Jong Il døde i 2012, ble den suverene maktposisjonen ført videre til hans sønn, Kim Jong Un. Nord-Korea er derfor blitt kalt «det første kommunistiske dynasti».

Offisielt gjennomføres det valg hvert femte år, der det rapporteres om en valgoppslutning på 99 prosent med enstemmig støtte til regimet. Støtten er dog ikke mer enstemmig enn at om lag 200 000 nordkoreanere holdes innesperret som politiske fanger.

Det spente forholdet til Sør-Korea, især på grunn av de amerikanske militære basene der, med årlige militærøvelser utenfor Nord-Koreas kyst, har vært Nord-Koreas begrunnelse for å utvikle atomvåpen. Forhandlingene som ble gjennomført for å forhindre dette, slo feil da de motytelsene som ble lovet, blant annet to lettvannsreaktorer, aldri ble levert.

Nord-Korea er medlem av FN (fra 1991) og flere av FNs særorganisasjoner.

• Les mer om Nord-Koreas politiske system, Nord-Koreas forsvar og atomvåpen i Nord-Korea.

Korea ble innlemmet i det japanske riket etter Japans seier i den russisk-japanske krig i 1905. Da Japan etter andre verdenskrig kapitulerte og måtte trekke seg ut av Korea i 1945, rykket sovjetiske styrker inn i nord, mens amerikanske styrker gikk i land fra sør. Slik ble landet delt omtrent langs den 38. breddegrad. Kim Il Sung ble leder for det sovjetvennlige og kommunistiske Nord-Korea, som tok det offisielle navnet «Den demokratiske folkerepublikken Korea».

I 1950 fikk Kim Il Sung den sovjetiske statslederen Josef Stalins velsignelse til å invadere Sør-Korea, noe som innledet Koreakrigen. Med ønske om å gjenforene landet gikk nordkoreanske styrker til angrep på Sør. Amerikansk-ledede FN-styrker kom først sørkoreanerne til unnsetning, og siden gikk Kina inn på Nord-Koreas side. Etter tre års krig med enorme ødeleggelser og tap på begge sider inngikk partene en våpenstillstandsavtale omtrent ved den opprinnelige «midlertidige» grensen.

Forholdet til Sør-Korea har vært anspent, og preget av gjensidige anklager. Det bedret seg gradvis fra 1990-tallet, ikke minst takket være den sørkoreanske presidenten Kim Dae-jungs «solskinnspolitikk», som i 2000 kulminerte med et historisk toppmøte mellom lederne for de to koreanske statene.

Etter valget av den konservative Lee Myung Bak som president i Sør-Korea (2008–2013) har imidlertid forholdet mellom de to landene igjen blitt svært anspent. I 2008 bombarderte Nord-Korea den sørkoreanske øya Yeonpyeong, angivelig som svar på en stor felles amerikansk-sørkoreansk militærøvelse like før.

• Les mer om Koreas historie, Koreas historie etter delingen og Nord-Koreas historie.

Nord-Korea er et av verdens mest lukkede land, med et sterkt sentralisert økonomisk og politisk system. Økonomien er isolert, både som følge av juche-ideologien til Kim Il Sung, som idealiserer det å være selvberget, og som følge av handelssanksjoner fra vestlige land. Kina og Sør-Korea er de viktigste handelspartnerne.

Tidligere fikk Nord-Korea betydelig økonomisk hjelp fra Sovjetunionen og Kina, men etter den kalde krigen og Sovjetunionens oppløsning i 1991 har landet vært avhengig av humanitær hjelp. Mislykket planøkonomi med satsing på kollektivt jordbruk, mangel på kunstgjødsel og lite modernisert jordbruk har siden 1990-tallet ført til stor matmangel, og underernæring er utbredt. Når landet i tillegg har blitt rammet av tørke- og flomkatastrofer har den påfølgende hungersnøden krevd mange menneskeliv.

Nord-Korea har rike forekomster av blant annet kull, jernmalm og sink. Landet har satset stort på industri, men dette har delvis gått i stå grunnet energimangel.

I forsøk på å tiltrekke seg utenlandske investorer og promotere handel ble det opprettet spesielle økonomiske soner med skattefordeler. I nordøstre del av landet ble Ranjin-Sunbong opprettet i 1996, og Kaesung ble opprettet i sør i 2002 for å tiltrekke seg sørkoreanske selskaper. Især den økonomiske sonen i sør utviklet seg positivt inntil 2008, da den konservative Lee Myung-bak overtok presidentposten i Sør-Korea.

Nord-Korea har også hatt en viss våpeneksport, og har blant annet solgt raketter til Iran, Syria, Egypt, Jemen, De forente arabiske emirater og Pakistan. Deltagelsen på Russlands side med våpen og soldater i krigen mot Ukraina tilfører Nord-Korea hardt trengte økonomiske tilførsler, og en gjenetablert tettere relasjon til Russland.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Nord-Korea og Mynt, mål og vekt i Nord-Korea.

Koreas kultur skiller seg fra både den japanske og den kinesiske, samtidig som de også har påvirket hverandre. Etter delingen av Korea har kommunismen og dyrkelsen av landets ledere satt sitt preg på livet og kulturen i Nord-Korea. Denne lederdyrkelsen har også røtter i konfucianismen.

Massemedier så vel som litteratur og kunst er strengt kontrollert av sentrale myndigheter, som i stor grad benytter disse som midler for å legitimere regimet og holde liv i kulten rundt Kim Il Sung, Kim Jong Il og Kim Jong Un. Presse- og ytringsfrihet slik det defineres i Vesten eksisterer ikke i Nord-Korea, og derfor er det å være journalist en helt annen type jobb der. Om man kaller dem informasjonsmedarbeidere eller propagandister, så er de først og fremst talspersoner for landets politiske ledelse, som de skriftlærde i det tradisjonelle samfunnet var kongemaktens talspersoner.

Teater har også tradisjonelt blitt brukt som politisk propaganda. Inntil 1950 ønsket man et teater bygd på hendelsene omkring kampen mot japanerne, og senere skulle teateret bygge opp under Kim Il Sungs ideologiske og politiske ideer. Store revolusjonære oppsetninger ble lansert i 1950-årene. I 1970-årene var det revolusjonære operaer som dominerte, med fargerike kostymer og storslagne scener. Det ble bygget en rekke store kulturbygninger med plass til tusenvis av tilskuere og deltakere for å støtte opp om de store revolusjonære oppsetningene.

Det er elleve års obligatorisk skolegang. Undervisningen inneholder både akademiske og politiske temaer (som i Sør-Korea). For de beste studenter finnes det to universiteter i Pyongyang; Kim Il Sungs Universitet og Pyongyangs universitet for vitenskap og teknologi.

• Les mer om utdanningssystemet i Nord-Korea, musikk i Nord-Korea, Koreas litteratur og kunst i Korea.

Norges ambassade i Seoul (Sør-Korea) har vært sideakkreditert til Nord-Korea siden 2004. Nord-Koreas ambassade i Oslo ble nedlagt i 1992 av sparehensyn. Norge har i mange år sendt humanitær bistand til Nord-Korea. I 2007 beløp den norske bistanden seg til rundt 27 millioner NOK, fordelt på ulike programmer i regi av Verdens matvareprogram (WFP) og Røde Kors. Senere har imidlertid bistanden blitt redusert, og i første halvdel av 2020-årene har Norge knapt gitt bistand til Nord-Korea i det hele tatt. Ellers følger den norske regjeringen FN og EUs politikk overfor Nord-Korea, som innebærer flere sanksjoner og ingen handel.

• Korea
• Koreas historie
• Koreas historie etter delingen i 1945
• Koreakrigen

• FN-sambandet om Nord-Korea
• Utenriksdepartementets landsider om Nord-Korea
• BBCs landside om Nord-Korea