Cloisonnisme er en teknisk-stilmessig term i malerkunsten, opprinnelig lånt fra emaljeteknikken hvor skilleveggene hindrer fargene i å flyte sammen.

Stilen ble utviklet i 1880-årene av Pont-Avengruppen, først og fremst av Émile Bernard og Paul Gauguin, og ble et av syntetismens viktigste virkemidler. Fargeflatene omsluttes og skilles fra hverandre med markerte, sammenhengende konturstreker, cloisons, som oftest i mørkere farge. Et godt eksempel er Paul Gauguins Jacobs kamp med engelen. Både Edvard Munchs symbolske maleri i 1890-årene og det tyske ekspresjonistiske maleri benyttet seg av cloisonnisme, som med vekten på linjens egenverdi førte frem mot art nouveau og jugendstil.