Eksistensen av flerovium ble forutsagt allerede på 1960-tallet. Basert på skallmodellen ble det foretatt ekstrapolasjoner mot atomer med massetall langt utenfor det som var kjent. Disse ble kalt supertunge grunnstoffer, og utgjør en såkalt «stabilitetsøy» omgitt av svært ustabile nuklider. I sentrum av denne øya ville det ligge en nuklide med 114 protoner og 184 nøytroner i kjernen, som er det dobbelte av de såkalte magiske tallene som utgjør atomkjernen til bly. Denne nukliden, ²⁹⁸114 (i dag kjent som ²⁹⁸Fl), ble forventet å ha lang halveringstid.

De teoretiske resultatene ble presentert i 1966, og dette var starten på eksperimenter for å finne supertunge kjerner i naturen eller syntetisere dem ved kjernereaksjoner. Det har ikke blitt påvist supertunge grunnstoffer i naturen, men det er utført mange eksperimenter for å lage tyngre og tyngre atomer. I tidsskriftet Nature ble det i januar 1999 beskrevet eksperimenter fra Dubna i Russland der ²⁴⁴Pu (plutonium) var blitt bestrålt med ⁴⁸Ca (kalsium) i 32 døgn. Dette førte til dannelsen av flerovium-isotopen ²⁸⁹Fl og tre nøytroner (n):

\[\ce{^{244}Pu + ^{48}Ca -> ^{289}Fl + 3n}\]

Den produserte nukliden mangler ni nøytroner på den «dobbelt magiske» kjernen med forventet lang halveringstid. Dubna-gruppen observerte alfahenfall med halveringstiden 30,4 sekunder og har derfor antydet å ha kommet inn på stabilitetsøya, men gjentatte forsøk i andre laboratorier og også i Dubna har ikke kunnet reprodusere resultatet. I 2007 publiserte Dubna-gruppen resultater av nyere eksperimenter, og halveringstiden til ²⁸⁹114 var da målt til 2,6 sekunder.

En ny og omfattende undersøkelse av produksjon og desintegrasjon av flerovium ble utført ved GSI i Darmstadt, Tyskland i 2010, der en ny gassfylt rekyl-separator med høy effektivitet var tatt i bruk. For isotopene av flerovium med massetall 289 og 288 ble det målt høyere virkningstverrsnitt eller reaksjonstverrsnitt (sannsynlighet for dannelse) enn tidligere resultater. Halveringstidene ble henholdsvis 0,97 sekunder og 0,47 sekunder, som begge er lavere enn 2,6 sekunder og 0,80 sekunder målt i Dubna.

Flerovium er oppkalt etter Flerov-laboratoriet i Dubna i Russland, hvor det ble laget for første gang. Laboratoriet er i sin tur oppkalt etter den russiske fysikeren Georgy Flyorov (1913–1990), som blant annet er kjent for oppdagelsen av spontan fisjon.

Fram til 2012 hadde flerovium det midlertidige navnet ununquadium og atomsymbolet Uuq. De midlertidige grunnstoffnavnene ble satt sammen av prefikser som er basert på sifrene i atomnummeret, som her er 114. Grunnstoffet fikk navn etter prefiksene un, for tallet 1, og quad, for tallet 4.

Flerovium er det tyngste grunnstoffet som har blitt undersøkt kjemisk.

I 2007 undersøkte man om flerovium ville binde seg til gull og fant ut at dette ikke var tilfelle. Tvert i mot oppførte flerovium seg mer som en edelgass.

• supertunge kjerner
• radioaktivitet
• grunnstoff
• periodesystemet

• Periodesystemet.no: flerovium
• Webelements, University of Sheffield