Foryngelse i skogbruket er å få opp ny skog etter hogst.
Skog kan forynges ved å sette ut småplanter, ved å så frø, eller ved å sette igjen trær etter hogst som kan spre frø på naturlig måte, kalt naturlig foryngelse.
foryngelse (skogbruk)
Hogstflater på god mark plantes til med granplanter kort tid etter hogst.
Furuskoger forynges ofte ved at frøtrær settes igjen på hogstflata.
Når hogstflatene er smale kan god foryngelse sikres ved hjelp av frø fra trærne i bestandskanten.
Gamle stubber og råtne stammer har passe fuktighet og tilgang på næring slik at de er gode oppvekstplasser for unge planter.
Skogplanting
Planting foretas der man raskt ønsker å få opp nye trær, og det gir en jevn, ensaldra skog. Det er for det meste granskog som forynges på denne måten. 1–2 år gamle planter settes ut på hogstfeltet rett etter hogsten i en avstand på rundt to meter mellom plantene. På den mest næringsrike marka kan avstanden mellom plantene være noe mindre, og avstanden noe lenger på mindre næringsrik mark og i høgtliggende skog. Fordelen ved planting er at foryngelsen kommer raskt i vekst, men planting er ressurskrevende og dyrere enn naturlig foryngelse.
Naturlig foryngelse
Naturlig foryngelse brukes mest i furuskog der noen trær settes igjen på hogstflata i såkalt frøtrestilling. Foryngelse kan også skje ved at frø spres fra trær i kanten av hogstflata.
Naturlig foryngelse av gran
Gran forynger seg også naturlig ved at frø spirer i lysåpninger i skogen, eller gjerne på gamle stubber og råtne stammer. Dette kalles ofte kadaverforyngelse.
Naturlig foryngelse av furu
Frø fra furu spirer villig på lysåpne hogstflater når humuslaget ikke er for tykt. Dette gir ofte en foryngelse med unge trær av samme alder som vil vokse opp til et nytt, noenlunde ensaldra bestand. Foryngelse fra frøtrær er et rimelig alternativ i forhold til planting. Planting av furu er mindre vanlig og benyttes bare under spesielle forhold som ved ønske om skifte av treslag fra gran til furu og der man ønsker et framtidig barblandingsbestand.
Naturlig foryngelse av gran fører gjerne til en skog med flere sjikt der unge trær står i skyggen av de gamle. Når de gamle trærne hogges, er foryngelsen klar til å ta over.
Hogstformer og foryngelse
Gran er et skyggetålende treslag og i lysåpninger i skogen, som etter bledningshogst, kan nye granplanter spire og etablere seg.
Å lykkes med foryngelse krever at man planlegger hogst ut fra naturgitte forhold som frøtilgang, frøår og de økologiske forholdene på stedet. Kunnskap om vegetasjonstyper, blomstring, frøsetting og gode frøtrær er viktig.
Flere hogstformer kan benyttes.
Flatehogst
Når vilkårene for vellykka naturlig foryngelse ikke er tilstede velges vanligvis flatehogst. Ved flatehogst hogges alle trærne på et areal. Dette er ofte eneste aktuelle hogstformen i eldre, en-etasjet granskog på middels rik og rik mark, og foryngelsen sikres ved planting. Der det finnes furutrær, blir disse gjerne satt igjen etter hogst for å spre frø. Dette vil kunne gi en framtidig barblandingsskog.
Stripehogst
Foryngelse kan også oppnås naturlig gjennom flatehogst i striper (en hogstform kalt stripehogst eller beltehogst). Da hogges skogen i 30–40 meter brede striper. På denne måten vil hogstflata kunne bli forsynt med frø fra gjenstående trær i skogkanten.
Frøtrestillingshogst
Ved frøtrestillingshogst settes igjen et antall, vanligvis fra 5–15 trær per dekar, på hogstflata. Gamle, stormsterke trær med stor krone er best egna for frøspredning. Furuskog lar seg vanligvis enkelt forynge naturlig ved frøtrestillingshogst og denne hogstformen er mest brukt i lavskog og bærlyngskog.
Skjermstillingshogst
Ved skjermstillingshogst settes igjen flere trær for å spre frø, fra 16 til 40 trær per dekar anbefales. Dette gir nok skygge til å dempe uønska ugrasvegetasjon. Slik hogst passer best i granskog der de skyggetålende granplantene kan utvikle seg under skjermen. Foryngelse ved skjermstillingshogst har best sjanse for å lykkes i lågurtskog og småbregneskog.
Bledningshogst
Ved bledningshogst blir hogstmodne enkelttrær og grupper av trær hogd og man får små åpninger i skogen. Slik blir gjenstående trær fristilt og vil vokse raskere, samtidig som frø kan spire i lysåpningene. Bledningshogst forutsetter at skogen som skal hogges har trær i flere sjikt og ulik alder. Dette er en krevende hogstform som må gjentas med 10–30 års mellomrom, men gir en variert og stormsterk skog med blanding av gamle og unge trær.
Markberedning
Når forholdene for foryngelse er ugunstige, for eksempel ved tjukke humuslag, blir ofte markberedning benytta for å bedre spire- og oppvekstmulighetene.
Markberedning er å fjerne eller bearbeide humuslaget for å skape bedre etablerings- og vekstvilkår for frø og planter. Metoden brukes der humuslaget er tykt og hvor frø og planterøtter ikke når ned til mineraljord med vann og næring.
Markberedning beskytter også de små gran- og furuplantene mot angrep fra gransnutebillen som gnager på den tynne barken til småplanter. Billene liker seg ikke der det mangler vegetasjon.
Tidligere blei markberedning utført manuelt med hakker eller med små redskaper tilpasset landbrukstraktor. I dag brukes spesielle harver eller aggregater som trekkes av en hogstmaskin eller lassbærer, men også gravemaskiner blir brukt.
Markberedning fører til inngrep i skogsmarka som vil være synlige i noen år før markberedningsflekkene gror til med vegetasjon. Skogeier er ved markberedning pålagt å ta hensyn, blant annet til biologisk viktige områder, friluftsliv, erosjonsfare og kulturminner.
Skogeiers ansvar
Skogeier er pålagt å sørge for tilfredsstillende foryngelse innen tre år etter hogst. Det kreves dessuten at det er samsvar mellom hogstform og foryngelsesmetode. Dette ansvaret følger av skogbruksloven og forskrift om bærekraftig skogbruk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.