Content-Length: 84327 | pFad | https://snl.no/konge%C3%B8rn

kongeørn – Store norske leksikon
Kongeørnegg
Egg av kongeørn. Det blir om lag åtte centimeter langt.
Av /NTNU Vitenskapsmuseet.
Lisens: CC BY 4.0
Kongeørn flyr av gårde med mat
Kongeørn flyr av gårde med mat
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Kongeørn (Aquila chrysaetos)
Kongeørn (Aquila chrysaetos)
Lisens: CC BY SA 3.0
Kongeørn (foto)

Kongeørn

Av /NTB Scanpix ※.
Kongeørn
Kongeørn
Lisens: CC BY SA 3.0

Kongeørn er en fugleart i haukefamilien. Den er Norges nest største rovfugl etter havørn. Dens latinske navn Aquila chrysaetos betyr «den gylne ørn» og henspiller på de gyllenbrune fjærene på hodet.

Faktaboks

Også kjent som
landørn
Vitenskapelig navn
Aquila chrysaetos
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Kongeørn

Det kan fort bli litt kamp om maten på vinterstid for kongeørna.

Kongeørn

Kongeørna blir 80–93 centimeter lang og har et vingespenn på 190–225 centimeter. Hannfuglen er minst og veier mellom 3000 og 4475 gram, mens hunnen veier fra 4075 til 5280 gram. Vekten er høyest om vinteren. Kongeørna jakter ofte egne byttedyr selv gjennom jakt. Den har skarpe og kraftige klør den bruker til å slå byttedyr med. Selv om kongeørna er en standfugl, kan den bevege seg over store områder og bytte både hekkeområde og jaktområde gjennom livet. Fugler i fangenskap har blitt registrert til å bli nesten 50 år gamle.

Ungfuglen er mørkebrun med hvite partier under vingene, og hvit hale med mørkt endebånd. Den får fullvoksen drakt etter 5–6 år og blir da nokså ensfarget gyllenbrun med gulbrun isse og nakke og ingen hvite partier. Kongeørn blir kjønnsmoden cirka fire år gammel. Bortsett fra i paringstiden er voksen kongeørn som regel taus.

Utbredelse

Oppdelt i flere underarter hekker kongeørn i store deler av Europa, Asia og Nord-Amerika. I Norge foregår hekkingen fra heitraktene i Agder og helt nord til Øst-Finnmark. I høyere strøk holder ørnen seg mest i innlandet, men i Nord-Norge forekommer den også i rene kyststrøk.

Bestanden i Norge avtok gjennom mange år, men har siden totalfredningen i 1968 stabilisert seg. I 2002 ble den norske populasjonen anslått til 850–1200 hekkende par, mens den i 2013 ble estimert til 1224–1545 par og 1207–1537 par i 2015. Den er satt som livskraftig på den internasjonale rødlista. Bestanden i Sverige er lik den i Norge, men er her synkende. Hogst, faunakriminalitet og miljøgifter, inkludert fra blyhagl, er antatte årsaker til nedgangen. Også utbygging i leveområdene, inkludert hytteutbygging, har blitt pekt på som trusler mot bestanden av kongeørn. Bestanden i Finland er mindre, og estimert til 678–940 par. I Europa er den estimert til mellom 18 600 og 24 600 par og er økende.

Reproduksjon

Reiret legges på en fjellhylle eller i et stort tre, oftest en furu. I Møre og Romsdal og Hordaland ligger henholdsvis 98 og 100 prosent av reira i bergvegg, mens trehekking er mer vanlig lenger øst i landet. I Nord-Østerdal ligger således omkring halvparten av reira i trær. Når reiret plasseres i bergvegg, er det vanligvis på ei hylle som er beskyttet under et overheng. Reir i trær ligger vanligvis i midtre del av treet. Reirtrær i Sverige har en gjennomsnittsalder på hele 335 år. Kongeørna kan ha flere forskjellige reir den kan bytte mellom. Disse reirene kan være plassert opptil 6,5 kilometer fra hverandre.

Kongeørna legger vanligvis to, sjeldnere ett eller tre, skittenhvite egg med mørke flekker i slutten av mars eller begynnelsen av april. Rugeperioden er på cirka 43 dager. Begge kjønn ruger, men hunnen står for mesteparten av jobben. Ungene sitter i reiret i 10–11 uker, og forlater det i løpet av juli. Kongeørna avstår ofte fra å hekke i år med liten bestand av småvilt.

Næringssøk

Kongeørna jakter oftest egne byttedyr selv. Den kan speide etter byttedyr enten flyvende eller sittende. Jakten foregår ofte i høy hastighet, og den kan jakte byttedyr både i lufta og på bakken. Hønsefugler, ender og hare er de vanligste byttedyrene, men også rev, reinkalver, lam og selvdøde dyr inngår ofte i næringen. Fra utlandet er det også observasjoner av kongeørn som jakter steinbukker og andre hovdyr. Det er også registrert tilfeller hvor flere individer jakter sammen. Ved større byttedyr brukes også taktikken om å skremme eller føre byttedyrene utfor skrenter og stup.

Bruk i falkonering

Kongeørn under bruk i falkoneri i Kirgisistan
Kongeørn under bruk i falkoneri i Kirgisistan

Kongeørna er blant de artene som hyppigst blir brukt i falkonering, altså jakt med rovfugler. Egg eller unger av kongeørn ble tidlig samlet inn og trent opp i fangenskap hvor de trenes til å ta byttedyr ute i det fri. Selv om en viss grad av falkonering benyttes for fjerning av fugl ved for eksempel flyplasser (da særlig med falker), er falkonering nå forbudt i en rekke land. I dag brukes kongeørn til falkonering hovedsakelig i sentrale deler av Asia.

Systematikk

Kongeørn tilhører underfamilien ekte ørner, Aquilinae, og kongeørnslekta, Aquila. Det er ti andre arter i samme slekt. Det er registrert seks ulike underarter av kongeørn.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Aquila chrysaetos
Tidligere vitenskapelig navn
Aquila chrysaetos chrysaetos
Artsdatabanken-ID
3859
GBIF-ID
2480506

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg








ApplySandwichStrip

pFad - (p)hone/(F)rame/(a)nonymizer/(d)eclutterfier!      Saves Data!


--- a PPN by Garber Painting Akron. With Image Size Reduction included!

Fetched URL: https://snl.no/konge%C3%B8rn

Alternative Proxies:

Alternative Proxy

pFad Proxy

pFad v3 Proxy

pFad v4 Proxy