permakultur

Fra en privathage i området Lanxmeer i Nederland. Her finnes en hel bydel med permakulturdesign. Området besår av 250 hus, kontorbygg og en urban gård. I området inngår naturlig rensing av avløpsvann, egen energiproduksjon, areal for dyrking og møteplasser for sosiale formål.

E.V.A. Lanxmeer bakhage

Av Lamiot.

Lisens: CC BY SA 4.0

Permakultur er et tankesett og en tilnærming til plantedyrking, hageplanlegging og arkitektur med naturen som modell.

Ordet permakultur stammer fra det engelske ordet «permanent agriculture» og gjenspeiler et ønske om å dyrke og leve på en måte som er bærekraftig på lang sikt. Ved dyrking bør jorda være dekket året rundt. Plantenæringsstoffer bør resirkuleres og avfall minimeres. Hus bør bygges med materialer og mål som er naturlige og ikke gir avfall og hvor hage og natur innlemmes.

I motsetning til økologisk jordbruk har permakultur ikke et fastsatt regelverk for hva som er tillatt eller ikke. Snarere er det et alternativ til det etablerte med tankesett som har en tydelig retning mot økologi og med et sett av veiledende prinsipper. For eksempel et prinsipp om å fange og lagre energi. Gjennom fotosyntesen fanger plantene opp energi fra solen. Plantene gir mat, men de tjener også andre organismer og bygger opp det organiske materiale i jord og egen biomasse. Slikt materiale gjør jorda mer levende og luftig og det fremmer infiltrasjon av vann og bidrar til karbonfangst og lagring i jord og planter. Solvarmen kan også brukes bevisst i forhold til planlegging av hus og andre bygninger, for i eksempel ved plassering av vinduer og terrasser i sør og vestvendte sider, eller at planter plasseres på en slik måte at de slipper lyset fram når vi ønsker det som mest, som på vinteren, mens plantene gir skygge og beskytter mot ekstrem varme om sommeren. Solvarmen kan også lagres gjennom oppvarming av stein og vann, som igjen kan tjene for å jevne ut temperaturer mellom dag og natt eller fungere som varmtvann i hushold.

I Norge har permakultur fått gjennomslag, særlig innen småskala jord- og hagebruk, hageplanlegging og arkitektur. Tilgrensende begrep er regenerativt landbruk, skogshagebruk og økodesign.

Historie

Bill Mollison (1928 – 2016) var en pioner innenfor permakultur. Dette bildet er tatt i 2008.

Bill Mollison i 2008

Av Nicolás Boullosa/Wikimedia commons.

Lisens:

CC BY 2.0 — Bill Mollison (1928 – 2016) var en pioner innenfor permakultur. Dette bildet er tatt i 2008.

Bill Mollison i 2008

Av Nicolás Boullosa/Wikimedia commons.

Lisens:

Permakultur som begrep ble lansert av Bill Mollison og David Holmgren fra Australia i 1978. Bakgrunnen var behovet for endring i matproduksjonen hvor de så at jorda ble utpint og at miljøproblemer fulgte i landbrukets og fiskerienes fotspor. Permakultur har på denne måten en parallell til andre alternative bevegelser som søkte å finne nye løsninger med vekt på økologi og bærekraft. Mollison og Holmgren gikk for produksjonssystem med multiavlinger som inkluderte trær, busker, urter, flerårige grønnsaker, og andre vekster som ble dyrket på en og samme plass. Videre kombinerte de arkitektur med biologi og la vekt på at husene skulle utformes og inngå i en kretsløpstankegang. Dette var stikk i strid med gjeldende trender, som var strengt disiplinære innenfor sine respektive fagfelt. Kritikken lot derfor ikke vente på seg. Til tross for kritikken, i perioden 1981–1991 hadde Bill Mollison uteksaminert over 4000 personer i kurs i permakultur. Disse personene ble igjen involvert i ulike sammenhenger i Australia og ellers i verden for å skape miljømessig og sosial endring i samfunnet basert på permakultur-tankegang.

Til Norge kom permakultur på slutten av 1980 tallet. Bill Mollison besøkte Norge på denne tiden, blant annet besøkte han Oslo og fikk med seg studenter fra det som da var Norges Landbrukshøgskole på Ås. Hos oss fikk boka Villrosene til Marianne Leisner stort gjennomslag. Boka kom ut på Landbruksforlaget i 1996 og viste med eksempel fra Lista hvordan en vindblåst tomt kunne forvandles til hus og hage med leplantinger og enkle løsninger skapte et miljø som ivaretok natur og menneske. Det finnes en norsk forening som organiserer kurs og formidlingsaktiviteter innen permakultur.

Design med gitte prinsipper

Permakultur er mer et tankesett enn et styrt regelverk for hvordan ting skal gjøre. Det legges vekt på å finne løsninger som er tilpasset det enkelte sted og dets mennesker og sammenheng. Likevel ligger visse prinsipper til grunn:

Observere og samhandle: kartlegg og undersøk plassen innen beslutninger tas, ta hensyn til de som berøres, hva som er vakkert er alltid subjektivt
Fra mønstre til detaljer: se helheten og tilpass detaljene deretter
Fange og lagre energi: ha aktiv plantevekst så lenge som mulig og dermed øke karbonbinding i jord, tenke lys og varme i design av hus og veksthus
Oppnå avkastning: produser mat og gjør dette lokalt og på naturens premisser, men med mål om å oppnå en brukbar avkastning viktig
Lite avfall: strev mot null avfall, tenk reparasjon, gjenbruk og resirkulering
Mangfold: bruk og verdsett mangfold, bruk kanter og verdsett kantsoner
Integrasjon: ta med folk, mange mennesker gir styrke
Godta tilbakemeldinger: ta kritikk dersom noe ikke fungerer, aksepter og korrigering.
Endring: svar på endring kreativt, lag visjoner for hvordan ting vil se ut om mange år.
Smått og langsomt: tenk i det små og bruk tid, store prosjekt risikerer å falle tungt eller få en bråstopp

Kritikk

Permakultur gir veiledende ideer for dyrking og design. Enkelte har kritisert permakultur for å være uklar og også uvitenskapelig. Andre mener at fleksibiliteten nettopp gir styrke, i alle fall så lenge fundamentet er forankret i å skape system i balanse på naturens premisser.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Leisner, M. (1996). Villrosene, Landbruksforlaget, ISBN: 139788252920864
Mollison, B. (1988). Permaculture: A Designers’ Manual, Tagari Publications, ISBN: 9780908228010

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Landbruk

Svein Øivind Solberg

Professor, Universitetet i Innlandet