skogshagebruk

Hassel kan produsere bra med nøtter, men må jevnlig kuttes tilbake.

Hasselnøtt

Av Guilhem Vellut from Annecy, France.

Lisens:

CC BY 2.0 — Hassel kan produsere bra med nøtter, men må jevnlig kuttes tilbake.

Hasselnøtt

Av Guilhem Vellut from Annecy, France.

Lisens:

Pæretrær kan bli høyreiste og kan gi bra blomstring og mye frukt.

pæretre

Av Ayotte, Gilles/Wikimedia commons.

Lisens: CC BY SA 4.0

Skogshagebruk er matproduksjon på begrensa områder hvor trær og busker kombineres med grønnsaker, urter og andre lavtvoksende planter. En skogshage hermer naturlig løvskog med mål om å ivareta biologisk mangfold, stabilitet og produktivitet.

I en naturlig skog er økosystemet selvoppholdende. Det trengs lite innsatsmidler i form av gjødsel og plantevern. Biologisk mangfold sørger for resirkulering av plantenæringsstoff og balanse hvor fugler, insekter og ulike ville arter inngår. Menneskes oppgave blir å tilrettelegge for at naturen skal fungere framfor å selv ta full kontroll.

Planlegge en skogshage

Områder i hagen bør også kunne være åpne med plass til kjøkkenhage og lek.

Matauk i kjøkkenhagen

Av EliCarrera.

Lisens: Begrenset gjenbruk

I skogshager innlemmes høyreiste trær og busker med mer skyggetålende arter som får vokse i lavere sjikt. På den måten utnyttes plassen godt og gir mangfold og variasjon av arter. Både dyrka og viltvoksende arter kan innlemmes i systemet, og antall arter som inkluderes kan være svært høyt. Ved planlegging er det viktig å ta hensyn til plantenes høyde når de er ferdig utvokst, og også voksemåte, om de er herdige nok, samt lys- og jordforhold.

Høyde	Type planter	Eksempel på arter
Tresjiktet	Høye trær med nøtter og store frukter	Pære, eik
	Lavere trær med frukter og bær	Eple, rogn
Busksjiktet	Høye busker med nøtter og bær	Hassel, mispel
	Lavere busker med bær	Solbær, rips, stikkelsbær
Feltsjiktet	Høye urter og grønnsaker	Kvann, grønnkål
	Lavere urter og grønnsaker	Stolt-Henrik, løk, pepperrot
Bunnsjiktet	Markdekkende vekster	Timian, markjordbær
Vertikalt	Klatrende planter	Mini-kiwi, vindruer

Sesong og mikroklima

For å utnytte hele sesongen kan man kombinere planter som tidsmessig fungerer sammen. For eksempel fins det tidlig vårblomstrende arter som allerede har vokst lenge før løvet i trekronene dekker marken. Andre arter fortsetter å vokse langt utover høsten og kan høstes inn om vinteren.

Ved planlegging av en hage må det tas hensyn til at temperatur og lysforhold kan variere mye innenfor små områder. I Norge vil sørhellinger og sørvegger som oftest være de varmeste og mest solrike plassene. Dominerende vindretning, kuldegroper eller andre forhold spiller også inn.

Endring over tid

Med tiden skjer en gradvis endring i plantebestanden på et område. Det tar flere tiår før trær og busker når full størrelse. Noen arter kan bli 100 år eller mer. Ved planlegging av skogshager må det tas hensyn til dette. Videre må noen arter beskjæres, og etter hvert felles. I naturlig skog vil åpne plasser raskt fylles med ugras, urter og bær, som villbringebær og geitrams. I en hage vil slike åpne plasser kunne brukes til å kultivere det som dukker opp, eller bruke plassen til å dyrke grønnsaker eller bærbusker en ønsker å ha på de åpne plassene.

Ugras

Noen ugras skaper definitivt problemer i dyrkingen, men mange er spiselige. Skvallerkål, brennesle, meldestokk og geitrams er eksempler på ugras som alle er fullt ut spiselige og dessuten svært næringsrike. Likevel er det viktig å merke seg at det også finnes ugras som er svært giftige, og slik kunnskap er derfor nødvendig å tilegne seg.

Et ugras dukker opp som følge av noe, det skal fylle plassen som ellers står tom. Noen ugras tjener også som indikator på forholdene der de vokser; om jorda er våt og sur dukker det på åpne flater ofte opp engsoleie, mens tunrapp dukker opp der det er hardpakket jord.

Ammetrær og akselratorer

Ammetrær vokser fort og hjelper til med raskt å etablere høyde i hagen. De er ikke ment å stå lenge, men plantes for å stå noen år innen andre trær tar over. Typiske ammetrær er poppel og selje.

Akselratorer bedrer jorda eller øker tilgangen til nitrogen og andre næringsstoff i øvre jordlag. Oftest er det snakk om nitrogenfikserende trær og busker, men også andre belgvekster som brukes som grønngjødsel. Det kan også være arter som tar opp mye næring fra dypere jordlag, som valurt.

Forskning og utdanning

Det finnes en økende interesse for skogshagebruk i Europa. I Sverige er det kurs i dette på folkehøgskolene Färnebo i Gävle og på Holma i Höör. Ved Sveriges lantbruksuniversitet i Alnarp gis det frittstående kurs i skogslandbruk (agroskogbruk). I Danmark undervises det i dette ved Københavns Universitet, og ved Aarhus Universitet er det forskning på tilgrensende tema. I Norge er tilbudene mer begrensede, men Høgskulen for grøn utvikling (HGUt) på Bryne har årskurs i regenerativt jordbruk, og enkelte folkehøyskoler har kurs som berører hagebruk og selvhushold.

Historie

Begrepet «skogshagebruk» er relativt nytt og har vært i bruk kun noen tiår i Norge og øvrige Europa. Engelskmannen Robert Hart (1913–2000) sies å være opphav til begrepet. Han stilte seg selv spørsmålet om hvorfor vi mennesker ikke kan lære av skogen som kan vokse av seg selv og produsere en stor biomasse uten store innsatsfaktorer. Svaret var at vi må herme naturen. Basert på egne erfaringer skrev han i 1996 boken «Forest Gardening: Cultivating an Edible Landscape» som fikk stort gjennomslag. Her anbefales det å starte i det små og gjøre seg erfaringer av hva som fungerer. Hart lagde en modellhage som kun var på 500 kvadratmeter. Han hentet inspirasjon blant annet fra Japan og Kerala (India) hvor små skogshager var del av tradisjonelle system som produserte mye på liten overflate.

Skogshager som fenomen er altså gammelt. Sannsynligvis er skogshagene den første form for dyrkningssystem som menneskene lagde. I de gamle jeger- og samlerkulturene antas det at dyrkning startet ved at frø og planter ble tatt med hjem til bosetningene. I Europa var trolig hassel en slik art. Fra tropiske land i Asia, Afrika og Latin-Amerika finnes ulike tradisjonelle hagelignende dyrkningssystem som innlemmer trær og busker med dyrking av matplanter som grønnsaker og urter. Erfaringer både fra tropiske og tempererte områder av verden tilsier at å dyrke et mangfold av arter på samme område er mulig, men det krever kunnskap og arbeid.

Skogshagebruk i Norge

I Norge er skogshagebruk fortsatt relativt ukjent. Utvalget av trær og busker som gir spiselige frukter og nøtter begrenser seg. Utvalget av grønnsaker og urter som trives i Norge er også noe begrenset, men det finnes flere muligheter enn man ofte tenker på. For eksempel finnes det sorter av mini-kiwi og vindruer som er svært herdige, og som også kan overleve en vanlig norsk vinter. I stedet for pære og eik, som høyvokste trær, kan det benyttes gran og bjørk. Disse gir også spiselige produkter om våren som granskudd, bjørkeblad og bjørkesaft.

Boken Skogsträdgården: odla ätbart överallt gir et godt innblikk i hva som er mulig å få til under skandinaviske forhold. Boken gir mange eksempel, men fra svenske forhold og ofte fra noe mer sørlige forhold enn deler av Norge. Utvilsomt fins det begrensinger i hva som er mulig å få til i høyereliggende områder av landet og i Nord-Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Crawford, Martin (2016). Creating a Forest Garden: Working with Nature to Grow Edible Crops. Green Books Ltd. (UK)
Hart, Robert (1996). Forest Gardening: Cultivating an Edible Landscape. Chelsea Green Publishing (UK).
Weiss, Philipp og Sjöberg, Annevi (2018). Skogsträdgården: odla ätbart överallt. Hälsingbo Skogsträdgård HB (Sverige).

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Landbruk

Svein Øivind Solberg

Professor, Universitetet i Innlandet