skogslandbruk

Skogsbeite fra Småland i Sverige

Av Svein Øivind Solberg.

Lisens: CC BY SA 3.0

Skogslandbruk er landbruk som innlemmer trær i dyrking av matplanter eller beitebruk.

Faktaboks

Også kjent som: agroskogbruk

Fra ett og samme område kan det produseres tømmer, trevirke, nøtter, frukter, bær, grønnsaker, urter og prydplanter. Ofte kombineres dyrka og ville arter, eller trær kombineres med husdyrhold og birøkt.

Skogslandbruket har naturen som modell. I en naturlig skog strekker noen arter seg opp og danner trekroner, mens andre trives noe lenger ned, og igjen andre trives best i bunnsjiktet. Fugler, insekter og dyr inngår, og på denne måten har naturen skapt artsmangfold og et system som utnytter plassen på en god måte og bufrer mot brå endringer av ulike salg.

Til tross for de mange fordeler er skogslandbruk ikke vanlig, særlig ikke i industrialiserte land som i Norge og øvrige Europa og Nord-Amerika. En vesentlig årsak er at matproduksjon så vel som skogstreproduksjonen har blitt spesialisert. Det produseres én type vekst på samme areal. Maskinene som anvendes er tilpasset produksjon, og manuell arbeidskraft er kostbar.

Tradisjonelle system

Skogslandbruk i Uganda

Av Dan Frendin/Wikimedia commons.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Skogslandbruk er vanlig i mange tropiske land, særlig i Afrika og Latin-Amerika, og særlig blant dem som dyrker for selvhushold. Ofte innlemmes trær og matplanter i hagelignende dyrkningssystem hvor for eksempel høyreiste trær gir skygge for kaffebusker, som igjen kombineres med grønnsaker og urter av ulike slag som dyrkes under eller mellom kaffebuskene. Systemet er arbeidskrevende, men arealutnyttelsen er god.

I deler av verden hvor mesteparten av arealet er åkermark, for eksempel på slettene i Sør-Asia, vil innslaget av trær være mer begrenset. Likevel kan kantsoner av trær og busker langs kornåkere være vanlig. Med tiden har ofte åkrene blitt større på bekostning av trærne. Tradisjonelt hadde trærne i slike opplegg flere funksjoner. De skapte le, ble brukt til byggematerialer, ved, fôr og til en viss grad også til mat.

I Europa er bruk av leplanting og skogkledte åkerkanter vanlig. Leplanting med busker og trær vil bremse opp vindhastigheten og øke tilveksten av plantene innenfor leet. Samtidig vil leet kunne hindre tap av avling som følge av kraftig vind. Leplanting er særlig vanlig ved fruktdyrking og andre hagebrukskulturer. De gamle klosterhagene i Nord-Europa brukte leplanting og også oppbygde murer rundt hagene for ytterligere å bremse vinden og få en lun og varm plass for klosterplantene. Bruk av skogkledte åkerkanter og åkerholmer er utbredt i det europeiske kulturlandskapet. Skogsbeite er også utbredt i deler av Europa. Det finnes også en viss utbredelse av stripedyrking med trær eller busker. Disse plantes på rekker med god avstand, og mellom rekkene dyrkes gras som kan beites eller grønnsaker og andre vekster som høstes.

Svedjebruk er et eksempel på skogslandbruk som forekom i Norge så vel som i andre deler av verden. Her ble et stykke skog brent ned for deretter å dyrkes med rug og andre matplanter. Etter noe tid gikk marken tilbake til skog.

Fordeler

Kaffe dyrkes på tradisjonelt vis med beskyttelse av noen høyere trær. Her vannes kaffebuskene under en tørkeperiode. Framfor å dyrke i monokultur gir inlemming av flere arter bedre beskyttelse mot ekstremvær.

DXLINH.

Lisens: CC BY SA 3.0

Skogslandbruk, dersom det drives på rett måte, kan ha mange fordeler framfor å ha skog- og jordbruksproduksjonene separerte. Den samla produktiviteten kan øke, noe som kan gi positive økonomiske og sosiale konsekvenser for de som lever av landbruket. Systemet kan også gi miljømessige gevinster i form av økt biodiversitet, mindre risiko for flom og jord- og næringstap, økt karbonbinding i jorda og samlet sett bidra positivt til bedret beredskap i forhold til akutte kriser.

Økt biodiversitet

Ved å ha flere arter og innlemme ulike typer planter i ett og samme område gis det større rom for økt mangfold av organismer. For eksempel kan fugler kunne utnytte trærne, og skyggen under dem gir le og skjul. Fugler og andre nyttedyr kan bidra til å holde populasjonen av skadedyr nede i plantedyrkingen, noe som igjen er positivt for det biologiske mangfoldet. Å få inn trær på jordene vil også skape flere korridorer hvor vilt kan ferdes eller skjule seg.

Redusert risiko for flom og jordtap

Å hele tiden ha en dekket jordoverflate vil redusere jordtap (erosjon) og tap av næringsstoff. Et permanent dyrkningssystem vil også kunne bidra til at vann holdes tilbake og infiltreres i jorda lokalt framfor å renne av på overflaten og skape flomrisiko nedstrøms. Røtter og vegetasjon vil også kunne bidra til rensing av vann, og på den måten redusere risiko for forurensning av grunnvann og vassdrag. På samme måte vil risiko for tørke kunne reduseres. Over tid vil jorda kunne binde mer karbon fra lufta, som bygges inn i varige organiske forbindelser i jorda, som igjen vil styrke systemets bærekraft på lang sikt.

Økt beredskap

Å produsere mange produkter lokalt vil kunne ha betydning for den lokale produsenten. Det kan også være positivt for beredskapen i forhold til eventuelle kriser. Å ha et mangfold av vekster som kan dyrkes, lagres og utnyttes lokalt gir da en fordel framfor å være avhengig av å måtte kjøpe og selge alt. Også kunnskapen om hvordan ville planter kan sankes, lagres og utnyttes spiller inn her.

Skogslandbruk i Norge

I Norge er kun tre prosent av arealet dyrket, mens over 40 prosent er skog og en like stor andel fjell. Hos oss har beitebruk i skog og fjell vært mer vanlig enn dyrkningssystem som kombinerer åkervekster og skogbruk. Derimot har sanking av bær og sopp i skogen vært vanlig, men i mindre grad samdyrking av matplanter og trær. Det vanligste var at det gikk klare skiller mellom hva som var hage, åker, eng og skog. Skogen var en del av utmarka.

Skogsbeite og birøkt

I skogsbygdene på Østlandet og i Trøndelag finnes mange setre som vitner om utstrakt storfehold i sommerhalvåret, på samme måte som seterdrift var vanlig i fjellbygdene rundt om i landet. Fortsatt finnes det en del sau og ungdyr på skogsbeite i Norge, og det finnes noen som driver med birøkt. For skogsbeiting og birøkt utnyttes også ulike lag av naturen. Beitegras og urter vokser i bunnsjiktet og særlig på hogstflater eller områder med mye tråkk og lys. Lyng og blomstrende trekroner av selje, rogn og andre trær og busker kan i perioder tjene biholdet.

Åkerkanter, leplanting og buffersoner

Åkerkant med løvskog

Åkerkant med løvskog

Av Dietmar Rabich.

Lisens: CC BY SA 4.0

Mange steder i Norge er åkerlappene fortsatt små, og det finnes mange skogkledte åkerholmer, hamnehager og andre områder som er mer eller mindre dyrket opp. Leplanting finnes i særlig vindutsatte områder. Åkerkanter og leplantinger må vedlikeholdes. Av og til må det ryddes og tynnes for at ikke busker og trær tar for mye lys for åkervekstene.

Med strengere miljøkrav i landbruket har åkerkanter mot åpent vann kommet mer i fokus. Dette utgjør buffersoner med vegetasjon som kan fange opp jord og næringsstoff som kan renne av fra åkerarealet. Kantvegetasjon med blomstrende planter inngår også som miljøtiltak i jordbruket. Både buffersoner og blomstrende kantvegetasjon er eksempler på anvendelse av elementer fra skogslandbruket.

Skogshager

Et annet eksempel er etablering av skogshager. Dette er små områder nær husene hvor dyrking av trær, frukttrær og bærbusker innlemmes med dyrking av flerårige grønnsaker, urter og andre matplanter. Slike hager bygger på prinsippene om biologisk mangfold for å skape et system som er motstandskraftig, men samtidig produktivt og stabilt.

Historie

Svedjebruk i Finland

Av JP Korpi-Vartiainen/Wikimedia commons.

Lisens: CC BY NC 4.0

Begrepet «skogslandbruk» (engelsk «agroforestry») er relativt nytt. Det dukket opp i litteraturen først på 1900-tallet og ble brukt av antropologer som undersøkte hvordan mennesker levde i andre land.

Selv om dyrkningssystemet har vært kjent i mange år, var det først i moderne tid at de ble beskrevet. I 1929 publiserte den amerikanske geografen Joseph Russel Smith boken Tree Crops: A Permanent Agriculture. Boken retter seg mot landbruket i Amerika hvor forfatteren mente at endringer måtte til. Skogslandbruk kunne bidra til større biologisk mangfold og redusere jord- og næringstap til miljøet. Videre kunne løv fra visse trær høstes og brukes som fôr til husdyr og erstatte bruk av mais og andre kornarter i fôringen.

I 1973 publiserte den kanadiske skogforskeren John Bene en bok om skogslandbruk som fikk stor innflytelse. Likevel har omfanget av skogslandbruk fått begrenset omfang i Nord-Amerika. Også i Europa og Norge er omfanget begrenset.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Mudge, Ken og Gabriel, Steve (2014). Farming the woods: An integrated permaculture approach to growing food and medicinals in temperate Forests. Chelsea Green Publishing (UK).
Castle, Sarah E.; Miller, Daniel C.; Merten, Nikolas, Ordonez, Pablo J.; Baylis, Kathy (2022). «Evidence for the impacts of agroforestry on ecosystem services and human well-being in high-income countries: a systematic map». Environmental Evidence 11 (1): 10.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Landbruk

Svein Øivind Solberg

Professor, Universitetet i Innlandet