Purre er en toårig plante. Den danner ikke en typisk løkform, men har lange, næringsfylte bladskjeder og lange, smale og flate blad. Det andre året utvikles en kraftig stengel, som i toppen bærer en kuleformet blomsterstand med et stort svøpblad.

Purre er hardfør og kan dyrkes over nesten hele Norge, men stor avling får man bare i de varmeste strøkene. Den krever gjødslet og kalkrik jord. Hypping om sommeren bleker halsen, gjør den mørere og mildner smaken. Alle sorter tåler litt frost. De seneste og mest hardføre kan overvintre på voksestedet.

Hele planten kan brukes som grønnsak, bortsett fra rota, men de hvite og grønne delene har litt ulik konsistens. Purrens hvite skaft er mykere, mens de grønne bladene er noe hardere. Purre brukes som en mildere smaksvariant av løk: rå i salater, kokt, stekt, stuet, smørdampet eller gratinert.

Den inneholder cirka 30 milligram vitamin C, 236 milligram kalium, 2,8 gram kostfiber, 90 % vann, 0,2 gram fett og 91 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Purre er en grønnsakplante som stammer fra middelhavslandene og ble dyrket alt i oldtiden. Den stammer trolig fra Allium ampeloprasum, som vokser vilt i middelhavslandene.

Purre er Wales' nasjonalemblem, og på Sankt David dagen 1. mars feirer waliserne og den britiske kongefamilien med å pynte seg med en purre. Ifølge legenden befalte Sankt David at soldatene hans skulle ha en purre på hjelmen som skulle beskytte dem i et slag mot sakserne på 500-tallet. Derfor har alle walisiske soldater (Welsh guards) et emblem med purre på lua/bereten.

Purre hører til løkslekta og er dermed nært beslektet med kepaløk og hvitløk.

• påskeliljefamilien