Argon brukes som beskyttelsesatmosfære ved sveiseoperasjoner og smelting av metaller. Fremstilling av rene metaller og halvledere krever en slik inert atmosfære for å hindre oksidering. Det samme er tilfellet ved sveising.

Argon brukes også i stålproduksjon. Her blåses argon sammen med oksygen igjennom det smelta metallet, slik at oksygenet reagerer med karbon under dannelsen av karbondioksid og fjerner på den måten karbon i metallet. Argon bidrar hovedsakelig til røring og bevegelse.

Argon kan også brukes til andre formål hvor stoffer ikke burde komme i kontakt med gasser i lufta. Det brukes blant annet til å beskytte dokumenter som over tid kan ødelegges av oksygen. Den amerikanske uavhengighetserklæringen oppbevares for eksempel i montere fylt med argon.

Argonlasere brukes medisinsk, blant annet i behandling av strupekreft. Strålingen aktiviserer et stoff som på forhånd er injisert i pasienten. Dette stoffet absorberes bedre av kreftcellene enn av andre celler. Laserlyset forårsaker en reaksjon som gjør at det injiserte stoffet blir giftig og dreper de omgivende cellene.

Argon brukes i gassfylte glødelamper. Her beskytter gassen metallfilamentet mot oksidering og dermed kan høyere temperatur benyttes og en større lysstyrke oppnås.

Gassen brukes også i geigertellere som brukes til å påvise ioniserende stråling.

Argon har lav termisk ledningsevne, og brukes derfor som isolasjonsgass i isolerte vinduer.

Astronomer kunne i 2013 for første gang påvise et molekyl i verdensrommet som inneholder en edelgass, nemlig argonhydrid, ArH. Oppdagelsen ble gjort ved hjelp av Herschel-teleskopet. Molekylet ble påvist i Krabbetåken i Tyren, i restene av en stjerne som eksploderte for om lag 1000 år siden.

Navnet argon kommer fra det greske argos som betyr «doven». Det spiller på at argon er lite villig til å reagere med andre kjemiske stoffer.