Frukten er, som alle sitrusfrukter, et bær med læraktig skall. Den er elliptisk med en vortelignende spiss. Skallet er gult med varierende tykkelse, mens fruktkjøttet er svært saftig og surt. Sitronens kvalitet avhenger av mange forhold. Det finnes flere varieteter av sitron med ulike egenskaper. Variasjon mellom sitroner fremkommer imidlertid ikke bare mellom varieteter, men også som resultat av ulike blomstringstidspunkter. Ofte har nemlig sitrontrær to blomstringer per år, én om våren og én om sensommeren. Forskjellene mellom sitronene fra de to blomstringene kan være større enn mellom varietetene. Produksjon av sitroner foregår normalt ved at den ønskede varieteten podes på en grunnstamme, og syrligheten til sitronene avhenger i høy grad også av hvilken grunnstamme som benyttes.

Sitrontreet er et eviggrønt tre, med store, blanke blad med avrundede tenner og bladstilk uten vinge. De fleste trær har kraftige torner, men det fins varieteter som nesten mangler torner. Treet blir omkring seks meter høyt, men beskjæres normalt til en lavere høyde. Blomstene er hvite, ofte med et rødlig skjær.

Sitron er en kulturplante og har trolig ingen naturlig utbredelse. Den er fremkommet ved krysning mellom pomerans (bitterappelsin, Citrus x aurantium) og sukatsitron (Citrus medica). Krysningen stammer antakeligvis fra østlige Himalaya, sørlige Kina eller Cochin-Kina i Vietnam. Araberne brakte sitron via Nord-Afrika til Spania på 1100-tallet, men arkeologiske funn fra Forum Romanum i 2013 tyder på at sitron kom til Italia allerede under Romerriket i første århundre fvt. Columbus brakte sitron til Amerika på sin andre reise dit i 1493.

Frukten, både skall og saft, blir brukt i matlaging og drikke. Saften hindrer misfarging av oppkuttet frukt eller grønnsaker som blir brunt når det oksiderer.

Sitronsaften inneholder opptil fem prosent sitronsyre, som gir den sure smaken. Saften og zesten er viktig i matlaging og i forskjellige drikker; det være seg te eller cocktail. Sitronsaft er den viktigste kilden til kommersiell fremstilling av sitronsyre.

Ifølge Christopher Hammers «Norsk kogebok» fra 1793 fantes det på 1700-tallet oransjerier på enkelte store gårder i Norge der det ble dyrket sitron.

Sitron oppbevares best ved 10–14 °C. Den har flere ukers holdbarhet ved optimale lagringsforhold.

Sitronen inneholder lite kalorier. Den er rik på kostfiber og vitamin C.

For buddhistene er sitron én av de tre velsignede fruktene, sammen med fersken og granateple.

Kilde: Matvaretabellen

De største produsentene er India, Mexico og Kina. Sitron dyrkes også mye i middelhavslandene, i California i USA og i søramerikanske land.

Produksjonstallene for sitron og lime blir rapportert sammen i statistikk fra FAO.

• rutefamilien
• sitrusfrukter
• Citrus

• Sitron i matvaretabellen
• Sitron hos Bama
• Faostat