Belize er tilnærmet rektangulært av form og måler cirka 280 kilometer nord–sør og omkring 100 kilometer på det bredeste øst–vest. Landets nordlige del og kystområde er lavt og sumpet. Mange steder er det tett regnskog. Ambergris Caye er landets største øy.

Utenfor kysten er det en rekke koralløyer og Belize Barrier Reef, som er en del av Mesoamerican Reef System og Jordens nest største barriererev. I sør ligger de lave Mayafjellene med Doyle’s Delight, 1124 meter over havet, som landets høyeste punkt. Belize ligger mellom elvene Hondo og Sastoon; elva Belize renner gjennom midten av landet.

Klimaet er tropisk og svært varmt og fuktig. Middeltemperatur i Belize City er 28 °C i august–september og 24 °C i desember. Årsnedbøren varierer mellom 4600 millimeter i sør og 1350 millimeter i nord. I det sørlige høylandet er det kjøligere året rundt. Spesielt kysten hjemsøkes ofte av ødeleggende orkaner.

55 prosent av arealet er skogdekt. I nord er det løvskog med arter som mahogni, jerntre og sapote. I sør er det høyere skog hovedsakelig med eik, furu og vestindisk seder (kubaseder). Det er store sumpskoger omkring elvene. Ved kysten er det mangrovevegetasjon. 36 prosent av landarealet er vernet.

Det rike dyrelivet har arter som jaguar, puma, brølaper, halvbjørner, bairdtapir, beltedyr, sjøku, amerikansk krokodille og mange arter av skilpadder og reptiler. Fuglelivet omfatter blant annet papegøyer, trogoner, tukaner, manakiner og kolibrier. Belize Barrier Reef har mer enn 100 korallarter og mer enn 500 fiskearter.

• Les mer om Belizes geografi, Dyreliv i Belize og Planteliv i Belize.

Belize er et konstitusjonelt monarki innenfor Samveldet av nasjoner. Statsoverhode er den britiske monarken, som representeres av en generalguvernør. Nasjonalforsamlingen har to kamre, et senat med 12 medlemmer og et Representantenes hus med 31 medlemmer. Statsministeren utnevnes av generaldirektøren og er lederen av majoriteten i Representantenes hus. Det er valg hvert femte år.

Landet er inndelt i seks distrikter.

Forsvaret består av en hær, en reservehær og en luftving som inkluderer en spesialbåtenhet. Militærtjeneste er frivillig for begge kjønn.

Belize er medlem av blant annet FN og FNs særorganisasjoner, Verdens Helseorganisasjon, Verdens handelsorganisasjon og The Commonwealth of CARICOM (Det karibiske fellesskap).

• Les mer om Belizes politiske system.

Belize har 411 000 innbyggere (2023). 26,6 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2023).

Den meget heterogene befolkningen består blant annet av 53 prosent mestiser, 26 prosent kreoler og 11 prosent maya. Garifuna, som er etterkommere av slaver og karib-folk fra øya Saint Vincent, utgjør 6 prosent (2024).

Folketettheten er lav; kystområdene er tettest befolket. Omkring 23 prosent av befolkningen er analfabeter.

63 prosent av befolkningen taler engelsk, 57 spansk, 45 prosent kreolsk (summen overstiger 100 prosent da flere har oppgitt mer enn ett talespråk).

40,1 prosent er katolikker og 31,5 prosent er protestanter, mens 1,7 prosent er Johavas vitner. Resten bekjenner seg til andre religioner eller er ikke tilsluttet noe religiøst samfunn (2010).

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 76,1 år for kvinner og 72,4 år for menn (2024).

• Les mer om Belizes befolkning.

Området som utgjør dagens Belize var omfattet av mayakulturen. Spaniere utforsket kysten i 1531 og anså området som uinteressant. Engelske og skotske nybyggere slo seg ned fra 1638, drev piratvirksomhet og brukte slaver fra Jamaica til hogst og utførsel av tømmer. Flere ganger prøvde spanierne forgjeves å drive britene ut med makt. Etter mange stridigheter, først med spanierne og senere med Mexico og Guatemala, annekterte britene området og proklamerte det som kolonien Britisk Honduras i 1862 og som kronkoloni i 1871. Britisk Honduras var underordnet Jamaica til 1884.

Britene frasa seg ansvaret for å bygge en vei mellom Belize City og Guatemala City i 1867. I ettertid gjentok Guatemala flere ganger krav om veibyggingen og foreslo i 1936 at britene skulle avstå den sørlige delen av Britisk Honduras.

Kronkolonien fikk indre selvstyre i 1964. I mai 1970 ble hovedstaden flyttet til Belmopan. Navnet Britisk Honduras ble avskaffet i 1973. I henhold til en avtale mellom Guatemala og Storbritannia fikk Belize full uavhengighet i 1981.

Rundt århundreskiftet førte orkanene Keith og Iris til store ødeleggelser.

I 2002 gjorde Guatemala og Belize fremskritt for å få en slutt på den lange grensestriden, men grensen mellom Guatemala og Belize er fremdeles omtvistet. Begge landene har holdt folkeavstemninger og besluttet å sende saken til Den internasjonale domstolen.

• Les mer om Belizes historie.

Belize har et bruttonasjonalprodukt (BNP) på 3,07 milliarder amerikanske dollar (USD). BNP per innbygger er lavere enn i nabolandet Mexico, men høyere enn i nabolandet Guatemala. Inflasjonen var 4,4 prosent, mens arbeidsledigheten var 8,3 prosent i 2023.

Primærnæringenes bidrag til BNP utgjorde 8,1 prosent i 2023. Landet har store tømmerreserver. Mesteparten av tømmeret, som er en viktig eksportvare, fløtes på elver til sagbruk ved kysten. De viktigste salgsproduktene fra jordbruket er sitrusfrukter, sukker og bananer; det eksporteres også kakao, kokosnøtter og jordnøtter. Mais, ris, bønner, søtpoteter og grønnsaker dyrkes til eget forbruk. Av husdyr er kveg viktigst. Det drives fiske av blant annet hummer, reker og havskilpadder.

Industrien som i 2023 utgjorde 8,3 prosent av BNP, baserer seg mest på foredling av jordbruksprodukter og konfeksjon. Det utvinnes noe mineraler som dolomitt, bauxitt, kassiteritt og gull, samt kalkstein.

Det satses mye på økoturisme, med vekt på dykking, fiske, rafting, båtsport, plante- og dyreliv og mayaruiner. 400 000 turister besøker Belize hvert år (2022).

Belizes eksport utgjorde 1,536 milliarder USD i 2023, men importen var på 1,573 milliarder USD. Med dette hadde Belize et mindre underskudd i handelsbalansen. Viktigste eksportmarked er USA.

Økonomiske bidrag fra utvandrede familiemedlemmer er en viktig inntektskilde.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Belize.

Ansvaret for utdanning i Belize er delt mellom staten og kirken, og de fleste skoler drives av kirken med statsstøtte. Det er obligatorisk åtteårig grunnskole fra barna er seks år. Offentlige skoler er gratis, men foreldrene må betale bøker og ekstrautstyr. Nesten 100 prosent av barna begynner i grunnskolen. Undervisningsspråket er engelsk, mens spansk er første fremmedspråk. Dette skaper problemer, fordi mange av barna har spansk eller et mayaspråk som morsmål. Om lag 30 prosent av befolkningen over 15 år regnes som analfabeter.

Rundt 50 prosent av barna går i den fireårige videregående skolen. Etter videregående skole kan de enten velge toårig junior college, som gir rett til å studere, eller de kan velge toårig yrkesutdanning. Landet har ett universitet.

Det er ingen dagsaviser, men fire store ukeaviser. Belize har pressefrihet. Det er fire nasjonale radiostasjoner og tre nasjonale fjernsynsstasjoner; i tillegg er det en rekke lokale radio- og fjernsynsstasjoner.

Musikken er en blanding av kreolsk musikk, mestizo-musikk, garfuna-musikk og maya-musikk. Moderne musikk preges av lokal reggae, reggaeton, punta, soca, dancehall, metal, rock og hiphop, dessuten kommersiell britisk og amerikansk musikk.

Kjente forfattere er blant andre poeten Raymond Barrow (1920–2006), poeten, dramatikeren, maleren og skulptøren George Seymour Gabb (1928–2007) og forfatteren Zee Edgell (1940–2020).

Norges ambassade i Mexico by er sideakkreditert til Belize City. Ingen av Belizes ambassader er sideakkreditert til Oslo.

• Karibia
• Samveldet av nasjoner
• Yucatán

• FN-sambandet om Belize
• Utenriksdepartementet Belize – reiseinformasjon
• BBCs landside om Belize
• CIA World Factbook om Belize
• World Bank data: Belize
• UNTWO. eLibrary
• Turistinformasjon (offisielle sider)
• Utenriksdepartementet: Norge i Belize
• Utenriksdepartementet: Bilaterale forbindelser