Hall ble student i 1859 og studerte teologi sammen med blant annet den jevnaldrende Peter Hærem, som startet den første ynglingeforening i 1869. Hall ble cand. theol. i Christiania i 1867.

Etter tre år som lærer på frk. Autenricths pikeskole i Christiania kom han som stiftskapellan til Tromsø og ble i 1875 personellkapellan hos sin far i Ullensaker. Da faren døde 1877, ble Hall tredjeprest i Hamar. Der bygde han opp en blomstrende forening etter Hærems oppskrift, bortsett fra at han selv styrte foreningen og holdt alle taler og foredrag. Han fikk også kontakt med professor Peter Waage, som overtok ansvaret etter Hærems død 1878. Da Waage 1880 tok initiativ til å samle alle landets ynglingeforeninger i et fellesforbund, var Hall fra første stund en av støttespillerne.

Fra slutten av 1870-årene hadde Hall brukt mye av sin arbeidskraft på å bygge opp kristne ungdomsforeninger, såkalte ynglingeforeninger, på flere steder i landet. Dette arbeidet intensiverte han utover i 1880-årene, og foretok i denne sammenhengen omfattende reiser i hele Norge. Fra 1889 var han stasjonert i Kristiania som generalsekretær for ungdomsarbeidet, som i løpet av 1890-årene antok fastere organisatoriske former og i 1898 ble samlet i Norges kristelige ungdomsforbund.

Det nye forbundet hadde en løs organisasjon, med få foreninger, uten noe egentlig styre og uten kontingent eller ansatte. Hall, som fra 1883 var stiftsprost i Tromsø, foretok to reiser langs kysten og skapte en viss interesse (og viste seg som den store kollekttaler). Etter mange oppfordringer fra Waage gikk han i slutten av 1889 med på å komme til Kristiania som generalsekretær, på betingelse av at det ikke skulle medføre utgifter for foreningene. Det var heller ikke nødvendig, pengene strømmet inn fra Halls virksomhet.

De nærmeste ti-årene vokste det kristne ungdomsarbeidet med voldsom fart. Til 25-årsjubileet i 1905 kom 500 delegater, og over 6000 andre kom fra hele østlandsområdet for å feire jubileet. Fremgangen skyldtes flere faktorer. Kvinnene kom med, både i ungdomsforeninger og i KFUK-foreninger, noe som førte til at forbundet i 1898 skiftet navn til Norges kristelige ungdomsforbund. Men hovedårsaken til fremgangen var Chr. Halls reisevirksomhet. Han førte nøye opptegnelser, og kunne vise at han i løpet av 1890-årene hadde holdt 1380 foredrag i 780 kirker og forsamlingshus. Overalt formante han prestene til å starte ungdomsarbeid for å beskytte de unge fra tidens mange farer. Og prestene og lærerne fulgte opp; det ble startet foreninger i de fleste prestegjeld, ja, flere steder i hver skolekrets. Men først og fremst talte Hall til de unge, som han begeistret, og han samlet overfylte hus hvor han kom.

Hall tok også initiativ til å samle foreningene i kretser, og hver sommer ble det holdt kretsstevne med tusener av deltakere. Et par måneder hvert år var han også på talerferd i Danmark, som fikk en løs tilknytning til det norske forbundet. Hall knyttet også sterke bånd til det internasjonale KFUM-arbeidet, som 1904 holdt sin verdenskonferanse i Kristiania med ca. 1000 deltakere fra 31 land i tillegg til nærmere 1000 fra Norge. I forhandlingene imponerte Hall, som var konferansens president og som under åpningen og avslutningen talte på fire språk.

Allerede 1890 fikk Hall ærestittelen hoffpredikant. 1898 ble han utnevnt til garnisonprest i Kristiania, og han var også konstituert stiftprost i 1899–1902. Han fortsatte først som generalsekretær, men kuttet sterkt ned på reisevirksomheten. I 1900 døde formannen i NKUF, professor Waage. Da overtok Hall som formann. Han gikk av som generalsekretær, men noen ny ble ikke tilsatt før etter fire år, Hall styrte det hele nokså eneveldig. Men tiden for de store, blomstrende folketalere var nå ute, og ungdomsarbeidet fikk en vanskelig tid. Hall fortsatte imidlertid som formann til han døde i 1911.

Christian Hall ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1894. Han var kommandør av Dannebrogordenen og ridder av den svenske Nordstjärneorden.

• Norges KFUK-KFUM
• Den norske kirke
• kristendommens historie i Norge

• Piene, K (1931). Biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave, bind 5.
• Voksø, Per (1980). I trekantens tegn. Norges kristelige ungdomsforbund gjennom hundre år.
• Voksø, Per (2001). Biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave, bind 3.