Guadeloupe består hovedsakelig av de to «tvillingøyene» Basse-Terre på 847,8 kvadratkilometer (km²) og Grande-Terre (590 km²), som sammen danner en sommerfuglform sett fra luften, atskilt av det smale mangrovesundet Rivière Salée. I tillegg inngår øyene Marie-Galante (158 km²), La Désirade (20 km²), Îles des Saintes (13 km²), samt flere mindre og ubebodde øyer.

Samlet areal for Guadeloupe er 1628 km². Basse-Terre er fjellrik og vulkansk, med regnskog, elver og fossefall. Her ligger den aktive vulkanen La Soufrière (1467 meter over havet), som sist hadde utbrudd i 1976 og er det høyeste punktet i De små Antillene. Grande-Terre er lavere, preget av kalksteinsplatå, åser, mangrover og hvite sandstrender, og er hovedområdet for turisme. Øyene har et rikt biologisk mangfold, med nasjonalparker, mangrovesumper, tropiske korallrev og et variert fugleliv.

Guadeloupe har tropisk klima, med små variasjoner gjennom året. Det er to hovedsesonger: tørrsesong (januar–juni) og regntid (juli–desember). Øyene er utsatt for tropiske orkaner, som har forårsaket store ødeleggelser, blant annet under orkanene Hugo (1989), Luis og Marilyn (1995) og Irma og Maria (2017).

Nesten hele befolkningen på 380 400 innbyggere (2025) bor i urbane områder, særlig i byregionen Pointe-à-Pitre–Les Abymes, som huser over halvparten av innbyggerne. Befolkningen er hovedsakelig av afrikansk og blandet opprinnelse, med innslag av europeisk og indisk bakgrunn. Det finnes også mindre grupper fra andre karibiske øyer, særlig Haiti og Dominica. Fransk er offisielt språk, men kreolsk brukes mye i dagligtale. Omtrent 90 prosent er katolikker, men det finnes også protestanter og andre trossamfunn.

Guadeloupes økonomi er dominert av turisme, jordbruk og noe lettindustri. Øya er sterkt avhengig av subsidier og overføringer fra Frankrike og EU, og importerer det meste av forbruksvarer og industriprodukter. Jordbruket er basert på sukkerrør og bananer. Andre viktige jordbruksprodukter er auberginer, jams, søtpotet, maniok og blomster.

Industrien er begrenset og omfatter hovedsakelig næringsmiddelindustri, sukkerraffinering og romproduksjon, samt noe tekstil, sement og møbelproduksjon. Guadeloupe har også satset på fornybar energi, særlig geotermisk energi fra Bouillante, samt sol- og vindkraft.

Turismen, hovedsakelig fra Frankrike og Nord-Amerika, har vokst betydelig, med nesten 2,5 millioner flypassasjerer i 2019. Arbeidsledigheten er høy, særlig blant unge, og økonomien preges av store sosiale forskjeller.

Guadeloupe var opprinnelig bebodd av arawaker, senere kalinagoer (kariber) som kalte øya Karukera (vakre sjøers øy). Kristoffer Columbus oppdaget øya i 1493 og oppkalte den etter Jomfru Maria av Guadalupe. Spanierne slo seg aldri ned på øya.

Guadeloupe har hatt nær tilknytning til Martinique, som ble kolonialisert av franskmennene i 1635. Kalinago-befolkningen ble raskt utryddet som følge av sykdommer og vold. Guadeloupe fikk status som fransk koloni i 1674. Etter at britene hadde okkupert øya i årene 1759–1763 (under den prøyssiske sjuårskrig), kom den tilbake på franske hender etter at Ludvig 15. foretrakk kontrollen i Karibia og i stedet overlot Canada til britene etter krigen.

Under Napoleonskrigene ble Guadeloupe i 1813 overdratt til Sverige som en del av en allianse mellom Storbritannia og Sverige, men svenskene styrte øya bare i litt over ett år før den ble gitt tilbake til Frankrike ved Paris-traktaten i 1814. Det eneste svenske «sporet» etter denne korte perioden er økonomisk og finnes i Sverige: Guadeloupefonden, som ble opprettet av Riksdagen i 1815 som kompensasjon til kronprins Karl Johan og hans etterkommere, etter at øya ble tilbakeført til Frankrike. Fondet ble finansiert av en britisk utbetaling på 24 millioner franc, og utbetalingene til Bernadotte-familien fortsatte helt til 1983.

Slaveriet, som hadde vært grunnlag for sukkerindustrien siden 1600-tallet, ble opphevet i 1848 av Victor Schœlcher (1804–1893), som fremdeles blir feiret som en nasjonalhelt.

• Antillene
• Karibia
• regioner og departementer i Frankrike
• Frankrikes politiske system