Content-Length: 46788 | pFad | https://snl.no/Gunvor_Fossum
Foreldre: Stasjonsmester Annæus Marius Schmidt-Walløe (1856–1932) og Charlotte Emilie Olsen Flindrum (1856–1943).
Gift 27.9.1922 med Andreas Fossum (1.9.1876–1925), sønn av gårdbruker Andreas Fossum og Karen Nilsdatter.
Gunvor Fossum var en norsk lærer og forfatter. Som forfatter debuterte hun i 1928 med Vesle-Petra. Deretter skrev hun en rekke barnebøker og ungpikebøker. Hun tok initiativet til Ungdomslitteraturens forfatterlag, som ble stiftet i 1947. Fossum var den første lederen for forfatterlaget, som senere byttet navn til Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere.
Gunvor Fossum var ansatt ved Kjelsås skole i Oslo fra 1917 til 1953.
Etter middelskoleeksamen og musikkundervisning tok Fossum utdanning som telegrafist, men fortsatte med lærerskole og ble i 1917 ansatt ved Kjelsås skole i Aker (nå Oslo). Hun jobbet ved Kjelsås skole i 34 år, til hun gikk av i 1951. I skolens jubileumsbok ved 50-årsjubileet nevnes hun blant annet som stifter av «Kjelsås skoles musikkvenner».
Gunvor Fossum debuterte med boken Vesle-Petra (1928). Allerede med første bok etablerte hun seg med en suksess innenfor sjangeren jentebøker Boken kom i flere opplag frem til 1942 og ble også oversatt i Norden. Ved nyutgivelsen 1935 påpekte en anmelder at personskildringen kanskje var mer idealisert enn realistisk for sin tid, men slo samtidig fast at oppdragelsesmomentet var et forventet sjangertrekk.
Hovedpersonen i Vesle-Petra er foreldreløs og viser både livsmot, forstand og utholdenhet slik at hun til slutt skaper sin egen lykke. Evnen til å mestre motgang er et bærende karaktertrekk for flere av hovedpersoner i Fossums bøker, fra Politimesterens Kathrine, Fia, Smilie og Kari Dyrlæge til bøkene om Stella (1946–48), med handling fra krigsårene.
Gunvor Fossum henvendte seg også til litt eldre lesere, for eksempel med Nygift (1935), med undertittelen «Underholdningsroman for unge damer», og med sin siste bok, Hjemme hos Britt og Goggen (1952). Mens jentebøkene fremholder selvstendighet og viljestyrke som gode karakteregenskaper, skildrer ungpikebøkene en mer forsiktig og tilpasningsdyktig kvinnetype. Dette var også et sjangertypisk trekk i bøkene for denne aldersgruppen.
Fossum ble en populær jentebokforfatter gjennom et kvart århundre. Mange titler kom i nye opplag, og de fleste av hennes i alt 14 titler, hvorav ti kom før andre verdenskrig, ble oversatt til svensk eller dansk. Hun oversatte også selv en rekke populære svenske og danske barne- og ungdomsbøker til norsk.
Gunvor Fossum fikk en varig posisjon i den norske barnelitteraturens historie fordi hun i 1947 var med på å stifte barnebokforfatternes forening, Ungdomslitteraturens Forfatterlag (ULF) (fra 1993: Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, NBU). Hun var foreningens første leder fra 1947 til 1956.
Forfatternes økonomiske vilkår og barnelitteraturens prestisje var hovedsatsningsområder fra foreningens første år. Fossum startet arbeidet for en avtale med forleggerne om en normalkontrakt med fastsatte satser for royalty, på linje med den øvrige forfattere hadde. Det var en seig kamp, som ikke ble vunnet før mange år etter Gunvor Fossums død. I 1953 vant forfatterlaget frem i kampen om representasjon i Den rådgivende komité for skoleboksamlingene.
Etter en krevende tid som leder, frasa Gunvor Fossum seg gjenvalg i 1956. Hun døde to år senere, 65 år gammel.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.