Livet lages enten i gult, damasklignende stoff i viskose eller svart ullstoff. Det er fôret med bomullsstoff, og det festes foran med tre par sølvhekter. Nedenfor midjen er livet delt opp i firkantete tunger som på det svarte livet er kantet med en rød, fingerheklet kant. Mønsteret til livet er inspirert av en gyllen vest som opprinnelig hadde tilhørt fru Krogh i Havnes i Kjeldebotn.

Stakken syes i svart ullstoff og er foldelagt. Nederst på stakken er det en rød, fingerheklet bord. Stakken som er utgangspunkt for bunadstakken, er fra Melkedalen i Ballangen. Den var av svart, hjemmevevd toskafttøy og hadde en rød, fingerheklet ullbord nederst.

Skjorta syes av hvitt lin og har heklede mansjetter, krage og bryststykke. Heklinga av lingarn danner et sikksakkmønster. Skjorta lukkes i halsen med ei sølje, ermene med mansjettknapper i sølv. Ei sølje med anheng festes på det heklede bryststykket.

Skjorta har utgangspunkt i ei skjorte som ble funnet på Åsgården i Punsvik i Ballangen. Skjorta hadde heklede mansjetter og heklet krage og bryststykke. Petra Øien Moen tegnet av mønsteret til skjorta allerede i 1942. Den opprinnelige hekleoppskriften til skjortas besetning ble gjenfunnet i 1981.

Forkleet er i tynt, toskafts ullstoff og er brodert med gule, vertikale linjer, blomsterbroderier og en spesiell bølgebord nederst. Forkleet festes til stakken med små, svarte knapper.

Edit Einarsen Skarstad har utarbeidet mønsteret til forkleet. Mønsteret er inspirert av et kirkeforkle, eller fangplagg, som det også ble kalt. Hun fant det gamle forkleet i Canada, hos en familie med aner fra Ofoten. Ingen forklær er bevart lokalt etter det en kjenner til.

Bunaden har en fastmontert, brodert lomme på høyre side av stakken. Tidligere har slike lommer i kvinnestakken vært gjemt i en fold. Det er ikke funnet belegg for bruk av løslommer med lommelås i dette området.

Lua som hører til bunaden, syes i to ulike utgaver. Ugifte kvinner har ei lue i det samme gylne stoffet som livet, mens gifte kvinner bruker ei svart lue med broderier bakpå. Lua har rynket pull og et glatt pannestykke som ender i en sløyfe bak.

Mønsteret til lua har utgangspunkt i en gammel hollik fra Bjellgam på Liland, men er ikke en kopi. Denne holliken ble brukt av Ingeborg Harr Hansen fra Bjellgam på Liland i andre halvdel av 1800-tallet.

Sjalet som bæres utenpå bunaden, har de samme blomsterbroderiene som forkleet. Men sjalet er samtidig vendbart, slik at den svarte siden kan vendes ut i sorg eller ved gravferd. Stoffet som brukes, er tynt, toskafts ullstoff. Sjalet har frynser nederst, og festes til livet med sølvhekter.

Det er også lagd en kep til bunaden, basert på modellen av en gammel kep fra Bjellgam på Liland. Kepen syes i det samme svarte stoffet som stakken, og er fôret med rødt bomullsstoff. Kepen har ingen broderier, men har en rød, fingerheklet kant rundt hele kepen. Den når ned til kneet og har en høy, rund krage. Kepen lukkes med to par sølvhekter av samme utførelse og form som på livet.

Det brukes svarte strømper til Ofotbunaden.

Sølvet består av to søljer – basert på den gamle ringsølja eller spretta. Den ene sølja er med anheng. I tillegg er det mansjettknapper og sølvhekter til livet, sjalet og kepen. Det er også utformet armbånd, armring, ring og øredobber til bunaden.

Gullsmed Odd Øiesvold i samarbeid med Gullsmed Rita Beck Pettersen har utformet sølvet etter smykker fra vikingtiden, funnet på Bøstrand og i Kjeldebotn. Sølvet produseres av Gullsmed Øiesvold AS i Narvik.