Parisersalongen var den årlige offisielle utstillingen av bildende kunst i Paris, og i sin tid den viktigste kunstutstillingen i den vestlige verden.

Parisersalongen ble grunnlagt i 1667 av Académie royale de peinture et de sculpture, forgjengeren til Académie des beaux-arts, under Ludvig 14s styre. Utstillingen ble 1699–1848 holdt i Salon Carré i Louvre, derav navnet. Salongen var den første årlige kunstutstillingen i historien og dikterte den kunstneriske standarden i Europa i nær 200 år. Utstillingen var i overveiende grad assosiert med en akademisk stil etter idealene fra renessansen, og Salongen ble utover på 1800-tallet ansett som stadig mer konservativ.

I 1863 opprettet den franske regjeringen under Napoleon 3 Salon des Refusés for å dempe misnøyen blant kunstnere som hadde fått sine verker avvist av juryen, blant disse mange av de franske realistene og impresjonistene. I 1884 brøt independentene ut og etablerte sin egen utstilling, Salon des Indépendants, og 1903 de kunstnere som skapte Salon d'automne (Høstsalongen).