Avokado har en mild smak og smørlignende konsistens. Siden frukten ikke er søt og ikke inneholder fruktsyre, blir den gjerne brukt som en grønnsak. Frukten anvendes oftest rå, oppskåret eller most i forretter og salater, for eksempel sammen med skalldyr eller kylling. Det er vanlig å bruke den for å balansere sterke retter, slik guacamole benyttes i meksikansk matlaging.

Av fruktkjøttet utvinnes avokadoolje, som utmerker seg med et svært høyt røykpunkt, og som brukes både i matlaging og kosmetikk. Også bladene av mexicanske sorter brukes i matlaging, se avokadoblader.

Veden av avokadotreet er sterk og vakker, og brukes til møbler.

Arkeologiske funn fra Coxcatlán-grotten i Mexico tyder på at avokado har vært dyrket i over 8000 år. En regner med tre geografiske varieteter av avokado; den vestindiske, den guatemalanske og den mexicanske. Disse skiller seg i størrelse og utseende og er egnet til å vokse i ulikt klima og høyde over havet. Seleksjoner av de tre varietetene og krysninger mellom dem har gitt opphav til over 500 sorter dyrket avokado med varierende størrelse (opptil over én kilo), farge, smak, oljeinnhold, skalltykkelse og skallstruktur. Sortene formeres ved poding på grunnstammer. På verdensbasis dominerer ‘Hass’ med over 85 prosent av total produksjon. Denne er en krysning mellom de mexicanske og guatemalanske varietetene. I norske butikker er 'Hass' (knudret), 'Ettinger' (stor og avlang), 'Fuerte' (pæreformet) og 'Bacon' (grønn og glatt) vanlige.

Avokado inneholder mer fett enn de fleste frukter, opptil 30 prosent i enkelte sorter. Næringsinnhold (per 100 gram renset frukt) er ifølge Matvaretabellen: 19,6 gram fett, 1,8 gram protein, 0,4 gram karbohydrater, 1 milligram vitamin C, 583 milligram kalium, 3,1 gram kostfiber, 48 mikrogram betakaroten, 71 gram vann, og 787 kJ energi.

Avokadoens blomster åpner seg to ganger; først som hunnlige på dag én og deretter som hannlige på dag to. I likhet med andre arter i laurbærfamilien har blomstene én av to ulike blomstringsrytmer, såkalte A- og B-blomster. A-blomster er hunnlige om morgenen på dag én og hannlige om ettermiddagen på dag to. B-blomster er hunnlige om ettermiddagen på dag én og hannlige om morgenen på dag to. Et avokadotre har enten A-blomster eller B-blomster. Denne tilpasningen reduserer sjansen for selvpollinering og fremmer sjansen for krysspollinering ved at trær med A-blomster pollinerer trær med B-blomster og omvendt. I plantasjer skaper det utfordringer fordi sortene enten har A-blomster eller B-blomster og derfor har begrenset mulighet for innbyrdes pollinering. Behovet for innplanting av trær med komplementær blomstertype varierer fra sort til sort. Krysspollinering mellom planter med A-blomster og B-blomster skjer overveiende ved hjelp av insekter mens selvpollinering også skjer ved hjelp av vinden.

Avokadoens frukt regnes som et enfrøet bær ettersom frøet mangler et hardt frøskall, slik steinfrukt har. Frukten, med det store frøet, antas å være tilpasset spredning av en representant for den utdødde megafaunaen som fantes i Amerika frem til slutten av siste istid.

Avokado ble en viktig internasjonal handelsvare først på 1990-tallet. Dyrking av avokado er vannkrevende, og det brukes omkring 1000 liter vann per kilo avokado. Vann er en knapp ressurs i de viktigste områdene for avokadoproduksjon, og dette har medført høye vannpriser med påfølgende problemer for befolkningen i disse områdene. I den meksikanske delstaten Michoacán, som er verdens viktigste område for avokado, driver illegale karteller en omfattende, voldelig utpressingsvirksomhet som har økt i takt med etterspørselen etter avokado.

Størstedelen av importen til Norge skjer med skip til Europa og lastebil videre.

• frukt
• bær
• meksikansk mat
• avokadoblader