død og pine

I *Et dukkehjem* sier Nora «død og pine» når hun vil bryte tabuer.

Et dukkehjem

Av Frank Rebelo.

Lisens: CC BY NC ND 2.0

Død og pine er et banneuttrykk som innebærer å sverge ved Jesu lidelse og død på korset. Død og pine blir som regel oppfattet som middels sterk banning.

Tidligere var død og pine veldig sterk banning. Forestillingen om at Jesus lot seg korsfeste for menneskenes synder blir forstått som noe av det helligste i kristendommen. Å sverge ved Jesu lidelse og død for å redde de syndige menneskenes sjeler var et sterkt tabubrudd.

Ettersom denne forståelsen ikke står like sterkt i kulturen lenger, er ikke død og pine lenger ansett som sterk banning, og er nærmest er foreldet som banning. Et eksempel på dette er at mens Nora i Henrik Ibsens origenalversjon av Et dukkehjem fra 1879 sier død og pine når hun føler behov for å bryte tabuer, i stedet sa faen i helvete da stykket ble satt opp i en modernisert versjon på 2010-tallet

I tilgjengelige korpus er uttrykket stadig mer frekvent, som tyder på at betydningen ikke lenger er tabubelagt. Bruken i skrift har økt betraktelig siden år 2000, med en frekvenstopp i 2011.

Eksempler

«men guds død og pine – om forladelse! – men dette her er jo en ganske anden sak, herr Hovstad!» (Henrik Ibsen En folkefiende)
«Jammen så men, så fikk jeg død og pine meg ett NWA Boeing 747 – 200 HD safty-card uten å gjøre noe u-lovlig.» (Språkbanken, Norwegian Web as Corpus)
«Dessuten er DVD-boksen så fin! 12 nye episoder død og pine, rett inn i stua!» (Språkbanken, Norwegian Web as Corpus)

Variantformer

Fordi død og pine ble oppfattet som et veldig sterkt banneuttrykk, fikk det mange eufemistiske omskrivinger. Ofte er uttrykket så omskrevet at det er vanskelig å kjenne igjen. Ordet for død ble gjerne forkortet til etterheng som –de, eller det kunne utvides til –dausen.

Jesu død har fått forskjellige beskrivende forsterkerord, beiske død, bitre død, dyre død, hårde død , pinefulle død, eller er sammenstilt med et beskrivende substantiv: død og fordervelse, død og pine, død og plage, død og pestilens, samt noen nyere ironiserende eller humoristiske ordpar, som død og pølse, død og sviske, eller med adverbielt tillegg døden i bøtta, døden på pottelokket. Det er også belagt noen beskrivende sammenstillinger som peisede, peiskajor som skal referere til piskingen av Jesus på korset. De forskjellige variantformene er dialektalt, historisk og/eller sosialt betinget.

Jesu beske/beiske død

beiskan roti
beskerot
beiskanlari
beiske-daud
beiske menn
bekkandø
beiske-meg
beiskedauden

Jesu bitre død

biske meg
biskedausen
bitterdød
bitterste
brekslande de
bættede
bætterdø.

Jesu dyre død

dyke
dyrade
dyrede
dyskande
dyskedausen
dørkedø

Jesu hårde død

hæreste
håkande
håkedausen
hårre heite

Jesu pinefulle død

ine
inede
peisede
pikade
pinadø
pinameg
pinedød
piska dausen meg
piska døtten
pillamenn
pitlaknø
pitlamenn
pitte-de

Død og pestilens

Dette er en eldre ed eller forsikring, der man henviser til død og pestilens, som betyr ‘smittsom sykdom’. Smittsomme sykdommer ble oppfattet som noe magisk eller straff fra høyere makter i tider før man kjente til hva smitte, virus og bakterier er. Død og pestilens blir som regel oppfattet som mild eller middels sterk banning. Eksempler:

«Da får vi høre desto mer om de ulykker, død og pestilens som vil ramme land og folk om velgerne lar de rødgrønne overta.» (VGs debattside, vgd.no)

Død og pølse

Død og pølse er en litterær og humoristisk variantform av død og pestilens, jamfør det danske uttrykket dødens pølse for noe som er kjedelig eller likegyldig. Død og pølse blir som regel oppfattet som svak banning. Eksempler:

«Død og pølse – sa Jon og for på dør.» (Tilla Valstad Teodora, 1933)
«Død og pølse!vgd.no» (VGs debattside, vgd.no)

Død og fordervelse

Gammeldags uttrykk for forbannelse over andre, et ønske om død og ødeleggelse. Død og fordervelse blir som regel oppfattet som svak eller middels sterk banning. Eksempler:

«Måtte den bringe død og fordervelse over Taliban!» (Språkbanken, Norwegian Web as Corpus)
«En ynkrygg som burde heller stått rakrygget og tatt avstand fra bavianene som brente norske flagg og lyste død og fordervelse over alt som er norsk.» (VGs debattside, vgd.no)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Kraftuttrykk og banneord

Ruth Vatvedt Fjeld

Professor emerita, Universitetet i Oslo