Løvfroskene er særlig tallrike i Nord- og Sør-Amerika, men de forekommer også i Europa, Asia og Nord-Afrika. I tillegg finnes underfamilien Pelodryadinae i Australia og Ny-Guinea. Man kan finne dem i en rekke forskjellige habitater, blant annet tropisk regnskog, tempererte skoger, ørkener og fjellområder. De fleste artene klatrer i trær, men et fåtall er bakkelevende, akvatiske eller delvis gravende. Alle arter har rumpetroll som utvikler seg i vann. Føden består av insekter og andre virvelløse dyr.

Strategiene for reproduksjon er svært variable. Eggene kan legges i dammer, på blader, i bromeliader eller i trehull. Flere arter plasserer eggene på vegetasjon som henger over vann slik at rumpetrollene faller ned i vannet når de klekker.

Slekten Hyla har 38 arter. Løvfrosken H. arborea er utbredt i Europa nord til Danmark og Skåne. Middelhavsløvfrosken, H. meridionalis, finnes i det sørlige Iberia, Sør-Frankrike, Nordvest-Italia, på Balearene og i Marokko, Algerie og Tunisia. Den mangler den mørke stripen langs kroppssidene som den vanlige løvfrosken har. H. cinerea lever i østlige deler av USA. I de sørlige deler av USA er vårpipefrosken H. crucifer vanlig. Den kan begynne å synge allerede i desember–januar i sørlige områder.

Vannkannefrosken Cyclorana platycephala er utbredt i australske ørkener. Aborigenerne i området lærte seg å utnytte artens vannlagrende egenskaper for å skaffe seg drikkevann. De pleide å grave den opp av sanden og presse den forsiktig mellom hendene for å få frigitt det vannet den hadde lagret i kroppen.

Kjempeløvfrosken Phyllomedusa bicolor i Sør-Amerika er kjent for å gni et voksaktig hudsekret over kroppen for å beskytte mot uttørring.

Rødøyeløvfrosken Agalychnis callidryas finnes fra Mexico til Colombia og legger egg på løv som henger over vannet slik at rumpetrollene faller ned i dammen når de klekker.

Slekten Litoria i Australia, Ny-Guinea og flere øyer i nærheten har hele 169 arter.

Voksne individer av paradoksfrosken Pseudis paradoxa i Sør-Amerika kan bli inntil 76 millimeter lange, mens rumpetrollene kan oppnå en gigantisk lengde på over 220 millimeter.

• haleløse amfibier