Årsaken til høydeforandringer er dels

• vertikalbevegelse av jordens ytre skall (litosfæren) som følge av erosjon på overflaten eller endringer i tetthet i dypet (se isostasi),
• at havnivået endrer seg på grunn av klimaendringer som fører til at varierende mengder vann fra havet er bundet på land som is og at havtemperaturen endres,
• at formen av havbunnen forandres som et resultat av platetektoniske prosesser (eustasi).

Foruten den relative landhevning i forhold til havnivået kan en også snakke om en absolutt landhevning i forhold til jordsentrum. I en periode der havnivået stiger som følge av klimaendringer, vil den absolutte landhevningen være større enn den relative.

Landhevningen bestemmes ved sammenlikning av tidsserier fra vannstandsmålere langs kysten, kombinert med gjentatte presisjonsnivellement innover land. I senere tid er det utplassert permanente GNSS-stasjoner i nærheten av vannstandsmålerne, slik at en ved satellittbaserte metoder oppnår en absolutt høydebestemmelse av målerne.

I Norge spiller landhevningen i paleogen og neogen en stor rolle for landskapet. Da hevet vestre og sentrale del av landet seg med opptil et par kilometer, mens området utenfor kysten alt lenge hadde vært under innsynkning.

Etter siste istid har det vært en hevning i hele Norge. Under istiden ble landområdet tynget ned under vekten av isdekket, og da isen smeltet, duppet landområdet opp igjen (postglasial hevning). Det er en tydelig sammenheng mellom innlandsisens lokale mektighet under istiden og mengden landhevning. Vitnesbyrd om den postglasiale landhevningen er flate elvesletter og terrasser høyt over dagens havnivå. Ved Oslo finner man spor etter strendene for 11 300 år tilbake som strandlinjer i en høyde på 221 meter (den marine grense). Landhevningen foregikk raskest like etter at isen hadde trukket seg tilbake, men innlandet hever seg fortsatt med cirka 3 millimeter i året. Den raskeste landhevningen i dag finner sted langs svenskegrensen mellom Troms og Hedmark, cirka 5 millimeter årlig.

Langs kysten viser gamle vannstandsmerker fra 1839 at landet synker opptil et par millimeter (mm) i året mellom Lindesnes og Stavanger (Lindesnes fyr: 0,1 mm, Markøy fyr: 0,3 mm, Varnes: 1,4 mm, Stavanger: 0,6 mm), mens det hever seg utenfor Trondheimsfjorden lengre nord (Tyrhaug fyr: 0,4 mm, Terningen fyr: 3,3 mm, Agdenes fyr: 2,6 mm).

• høyde over havet
• isostasi
• istid
• klimaendringer