I Norge spiller landhevningen i paleogen og neogen en stor rolle for landskapet. Da hevet vestre og sentrale del av landet seg med opptil et par kilometer, mens området utenfor kysten alt lenge hadde vært under innsynkning.
Etter siste istid har det vært en hevning i hele Norge. Under istiden ble landområdet tynget ned under vekten av isdekket, og da isen smeltet, duppet landområdet opp igjen (postglasial hevning). Det er en tydelig sammenheng mellom innlandsisens lokale mektighet under istiden og mengden landhevning. Vitnesbyrd om den postglasiale landhevningen er flate elvesletter og terrasser høyt over dagens havnivå. Ved Oslo finner man spor etter strendene for 11 300 år tilbake som strandlinjer i en høyde på 221 meter (den marine grense). Landhevningen foregikk raskest like etter at isen hadde trukket seg tilbake, men innlandet hever seg fortsatt med cirka 3 millimeter i året. Den raskeste landhevningen i dag finner sted langs svenskegrensen mellom Troms og Hedmark, cirka 5 millimeter årlig.
Langs kysten viser gamle vannstandsmerker fra 1839 at landet synker opptil et par millimeter (mm) i året mellom Lindesnes og Stavanger (Lindesnes fyr: 0,1 mm, Markøy fyr: 0,3 mm, Varnes: 1,4 mm, Stavanger: 0,6 mm), mens det hever seg utenfor Trondheimsfjorden lengre nord (Tyrhaug fyr: 0,4 mm, Terningen fyr: 3,3 mm, Agdenes fyr: 2,6 mm).
Kommentarer (1)
skrev Olav Vestøl
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.