Landsknekter var tyske leietropper til fots på 1400–1600-tallet, først organisert av Maximilian 1. Til å begynne med skulle bare rettskafne unge menn verves, men dette prinsippet lot seg ikke opprettholde. Lansen var det viktigste våpenet, men også hellebarder og store slagsverd ble brukt, senere også til dels skytevåpen. Drakten, vams, jernlue og brystharnisk, ble etter hvert mer og mer broket, blant annet med vide, silkeprydede bukser.

Nå en fyrste skulle benytte seg av landsknekter foran en krig, overdro han ansvaret for å verve landsknekter til et regiment og føre dem til en feltoberst eller felthauptmann. Fyrsten dekket bare omkostningene. Et landsknektregiment var i realiteten en helt uavhengig liten hær, som også kunne tilbys andre fyrster. Landsknektene spilte stor rolle både under Maximilian 1 og Karl 5, i de franske religionskrigene og i Trettiårskrigen.