råfiskloven – opphevet – Store norske leksikon

Råfiskloven var en norsk lov som regulerte førstehåndsomsetningen av fisk, skalldyr og småhval ilandført i Norge. Råfiskloven ble 1. januar 2014 erstattet av en oppdatert og modernisert fiskesalslagslov. Råfiskloven ga salgslag eid av fiskere enerett på salg av fisk «på første hånd», det vil si fra fisker til fiskekjøper. I tillegg til dette omsetningsmonopolet ga råfiskloven også de fiskereide fiskesalgslagene rett til å fastsette minstepriser for fisk og gjorde det ulovlig å omsette fisk utenom salgslagene. Dette flyttet markedsmakten fra de kapitalsterke fiskekjøperne til fiskerne.

Faktaboks

Fullt navn: lov om omsetning av råfisk
Kortnavn: råfiskloven
Trådt i kraft: 01.01.1952
Lovdata-ID: NLO/lov/1951-12-14-3

Råfiskloven ble vedtatt i 1951, med virkning fra 1952. Denne erstattet den midlertidige sildeloven av 1929 og råfiskloven av 1938. Råfiskloven av 1938 var ikke entydig på hvilke fiskeslag den omfattet. Dette var årsaker til at det var behov for en ny lov som omfattet all fisk og skalldyr. Råfiskloven av 1951 var gjeldene fram til fiskesalslagslova trådte i kraft i 2014. Fiskesalslagslova viderefører hovedelementene fra råfiskloven, men er både lovteknisk oppdatert og skrevet for å samvirke godt med havressursloven og deltakerloven.

Lovens innhold

Råfiskloven ga fiskerne enerett til å organisere førstehåndsomsetning av fisk i Norge gjennom egne fiskereide salgslag. Den ga også salgslagene rett til å godkjenne fiskekjøpere. Fiskesalgslagene fikk lovbeskyttet enerett på omsetningen av bestemte fiskeslag innen geografiske områder. Med hjemmel i råfiskloven ble det etablert salgslag med offentlig godkjente vedtekter som dekket hele kysten.

Innen silde- og makrellfisket ble det i etterkrigstiden etablert fem salgslag: Noregs Sildesalslag, Feitsildfiskernes Salgslag, Norges Makrellag, Sild- og brislingfiskernes Salgslag og Islandsfiskernes Forening.
Innen hvitfisk- og skalldyresktoren ble det etablert åtte salgslag: Norges Råfisklag, Norges Levendefisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, Sogn og Fjordane Fiskesalslag, Hordafisk, Rogaland Fiskesalgslag, Skagerakfisk og Fjordfisk.
Videre ble det etablert et eget salgslag for håbrand og pigghå, Håbrandfiskernes Salslag, mens Småkvalfangernes Salslag hadde ansvar for omsetning av kval- og brugdeprodukter.

Etterhvert ble flere av salgslagene slått sammen og i 2019 var det seks salgslag for marine ressurser i Norge, Norges Sildesalgslag, Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, Vest-Norges Fiskesalslag, Rogaland Fiskesalgslag og Skagerakfisk. Stortinget vedtok 24. juni 1994 lov om registrering som kjøper i første hånd av råfisk, til erstatning for salgslagenes rett til godkjenning av fiskekjøpere.

Salgslagenes omsetning ble organisert enten ved fastsetting av minstepriser, auksjoner, eller kjøp av fangstene for videre omsetning organisert av salgslagene. Råfiskloven ga også salgslagene rett til å dirigere fangstene dit hvor avsetnings- eller produksjonsforholdene var best, samt innføre midlertidig stans eller innskrenkning i fisket dersom avsetningsforholdene tilsa det (se fiskersamvirket). Fra 1978 og fram til konkursen i Fiskeoppdretternes Salgslag i 1991 var også omsetningen av oppdrettsfisk underlagt råfisklovens bestemmelser.

Historikk

Førstehåndsomsetning av råfisk fra fisker til kjøper ble første gang lovregulert i 1929 ved sildeloven og senere i torskefisket ved råfiskloven av 1938. Formålet var å opprettholde prisen til fisker spesielt under de store sesongfiskeriene, samt sikre relativt like og stabile priser langs kysten. De to lovene ble erstattet av råfiskloven av 1951.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Fiskerirett

Susann Funderud Skogvang

råfiskloven (opphevet)