Voksne individer er små til middels store og svarte til gulbrune i fargen mens beina som regel er lysere enn resten av kroppen. De er pukkelryggete med lange slanke bein og med klare eller mønstrede vinger som vanligvis holdes flatt langs kroppen i hvile.

Larvene er hvite med et tydelig mørkt hode.

Hunnen legger eggene sine i sopp, eller på fuktige steder med råtnende planter eller død ved, og larvene utvikler seg i soppens fruktlegeme eller på mycel. Soppmygg er en viktig nedbryter og er sterkt tilknyttet relativt urørt gammelskog.

Noen av artene kan opptre som skadedyr i kulturer av sjampinjong.

I motsetning til stikkmygg (Culicidae) kan ikke soppmygg stikke eller suge blod. Voksne individer tar ofte til seg næring fra blomster, og er potensielt sett viktige pollinatorer av orkideer og blomster i sildrefamilien.

Tidligere omfattet familien det som i dag er delt inn i de seks familiene, sumpmygg (Bolitophilidae), hårvingemygg (Ditomyiidae), slimrørmygg (Diadocidiidae), spinnmygg (Keroplatidae), Lygistorrhinidae og soppmygg (Mycetophilidae). Navnet soppmygg blir derfor også brukt i generell forstand om arter i alle disse familiene.

• hærmygg
• næringsnett
• nedbrytere
• mygg
• tovinger