Den sentralafrikanske republikk ligger knapt 500 kilometer nord for ekvator og rommer et betydelig biologisk mangfold på sine 622 984 kvadratkilometer. Den nordøstlige delen av landet består av større savanneområder og galleriskog som varierer betydelig i frodighet og fremkommelighet avhengig av om landet er inne i en av de to regnperiodene (mars–mai eller juli–oktober) eller om det er i en tørkeperiode. Den sørvestlige delen av landet har et mer stabilt fuktig klima og dype regnskoger.

Middeltemperaturen svinger lite mellom årets kaldeste og varmeste måned og ligger mellom 24 og 27 grader celsius. SAR har relativt lite god landbruksjord, og store deler av jordsmonnet består av rød leirjord og lateritt. I regntiden svulmer elvene opp, og særlig de sørøstlige delene av landet blir nærmest utilgjengelige.

Terrenget i Den sentralafrikanske republikk spenner fra å være flatt til et bakkete platåland. Det meste av landet ligger mellom 600 og 900 meter over havet, og danner vannskillet mellom elvene Chari, med bielver i nord, og Ubangui i sør. Under fransk kolonistyre het landet av den grunn Oubangui-Chari. Ubanguielven er landets laveste punkt, på 335 meter over havet. I nordøst hever terrenget seg i Bongo-massivet. I nordvest finner man SARs høyeste punkt, Mont Ngaoui, 1410 meter over havet.

Dyrelivet i Den sentralafrikanske republikk trues av krypskyting; antall elefanter er sterkt redusert og neshornartene har nesten forsvunnet. Landet har imidlertid mer enn 200 arter av pattedyr og mer enn 600 registrerte fuglearter. På savannen lever blant annet bavianer, elefant, løve, bøffel, sjiraff, spissneshorn og stumpneshorn, hyener, villhund, antilopearter og vortesvin, rovfugler og gribber. I regnskogen finnes sjimpanse, marekatter, leopard og i elvene blant annet flodhest og krokodille. Det er i tillegg omkring 189 arter av reptiler, 29 arter av amfibier og tallrike insektarter.

• Les mer om Den Sentralafrikanske republikks geografi og Dyreliv i Den sentralafrikanske republikk.

Befolkningen i Den sentralafrikanske republikk har nær firedoblet seg siden 1950 og antas å doble seg ytterligere innen 2050. Fransk og sango er offisielle språk, og i alt har SAR 72 levende språk, som gjerne kalles dialekter av lokalbefolkningen selv. Gbayane utgjør 33 prosent av befolkningen, og er den største folkegruppen i landet.

80 prosent av landets befolkning identifiserer seg som kristne (de fleste av disse protestantiske eller katolikker), mens drøyt 15 prosent er muslimer (i hovedsak sunnimuslimer). Fem prosent regnes som animister, men de fleste kristne og muslimer har klare innslag av animisme i sin tro.

Den sentralafrikanske republikks nasjonalsang er ‘La Renaissance’ (‘Gjenfødelsen’). Sango-versjonen kalles ’E Zingo’.

Mer enn 40 prosent av befolkningen bor i urbane strøk, og 43 prosent av landets befolkning er under 14 år. Forventet levealder i landet er 53,3 år. Dette skyldes blant annet høy barnedødelighet; 150 av 1000 barn dør før fylte fem år.

• Les mer om Den sentralafrikanske republikks befolkning.

Statsoverhodet, presidenten, velges i allmenne valg for fem år, med mulighet for ett gjenvalg. Den sittende presidenten, Faustin-Archange Touadéra, ble valgt i 2016. Presidenten utnevner statsministeren og regjeringen, som står ansvarlige overfor et tokammerparlament. Parlamentet og har siden landet fikk ny grunnlov 27. mars 2016 bestått av en nasjonalforsamling og et senat. Nasjonalforsamlingen har 105 medlemmer som velges i allmenne valg for fem år av gangen, mens senatsmedlemmer velges for fem år av gangen igjennom indirekte valg. Militærkupp har imidlertid vært den vanligste form for maktoverføring.

SAR er inndelt i 14 administrative prefekturer, to økonomiske prefekturer og en autonom kommune (hovedstaden, Bangui).

Militær verneplikt skjer, som i Norge, etter utvelgelse, og førstegangstjenesten er 24 måneder. Landet har en hær og et flyvåpen, samt paramilitære styrker.

Den sentralafrikanske republikk er medlem av blant annet FN, Den afrikanske union, Verdensbanken, Verdens handelsorganisasjon og Det internasjonale pengefondet.

• Les mer om Den sentralafrikanske republikks politiske system og Den sentralafrikanske republikks forsvar.

Den sentralafrikanske republikks moderne historie har vært preget av vold og ekstern innblanding.

Den sentralafrikanske republikks økonomi er blant verdens aller svakeste. Landet sliter fremdeles med senvirkninger av det internasjonale fallet i råvarepriser på 1970-tallet. Det har en negativ handelsbalanse med utlandet, manglende utbetaling av lønn til offentlig ansatte, bred fattigdom og en stor uformell økonomi som gir staten lite skatteinntekter.

SAR er et av verdens minst utviklede og ble rangert som verdens mest ulykkelige land på FNs lykkeindeks for 2017. De fleste innbyggerne er på en eller annen måte involvert i jordbruk, som utgjør over halvparten av landets bruttonasjonalprodukt, i hovedsak jordbruk til lokalt konsum. Maniok, bomull, hirse, mais, jordnøtter, ris og kaffe er blant de viktigste vekstene.

Drøyt 40 prosent av landet er dekket av skog og det har forekomster av olje, gull, diamanter og uran. Det er vanlig å vise til landets ressursrikdom som en mulig kilde til fremtidig utvikling. Ressurser som olje og uran er imidlertid vanskelige å utvinne, manglende infrastruktur begrenser mulighetene for eksport av tømmer, og forekomstene av diamanter og gull er svært spredt. Opp mot halvparten av eksporten av diamanter er dessuten illegal og kommer ikke landet til gode.

Drøyt 40 prosent av den voksne befolkningen i Den sentralafrikanske republikk er analfabeter.

Alle barn mellom 6 og 14 år har etter loven rett på gratis og obligatorisk skolegang. Manglende lønnsutbetalinger til lærere og flere år med krig har imidlertid ført til et betydelig fall i andelen barn i grunnskolen. Tallene er usikre, men et konservativt estimat tilsier at mindre enn 40 prosent av landets barn i denne aldersgruppen mottar utdanning.

Videregående skole er todelt, fire pluss tre år og det finnes tre universiteter i landet. Kvaliteten på utdanningen på disse institusjonene har gått betydelig ned siden 1980-tallet.

SAR har en håndfull aviser med små opplag og noen lokale radiostasjoner, i tillegg til ett statlig radio- og fjernsynsselskap, Radio-Télévision Centrafrique.

Dikteren og romanforfatteren Pierre Makombo Bamboté var i 1962 den første sentralafrikanske forfatter som fikk utgitt arbeider; best kjent er romanen ‘Prinsesse Mandapu’. En annen fremstående forfatter er Étienne Goyémidé med romanen ‘Le Silence de la Forêt’ om pygmeenes liv. To andre kjente forfattere er Blaise N’Djehoya og Cyriaque Yavoucko.

Folkemusikken utgår fra de ulike folkegruppene. Vokalmusikken er hovedsakelig enstemmig, men ba-benzele-pygmeene har en rik vokalpolyfoni. Mye brukte instrumenter er blant annet fløyter, trommer, xylofoner og rasler . I byene dominerer vestlig og afrokubansk populærmusikk.

• Les mer om Medier i Den sentralafrikanske republikk, Musikk i Den sentralafrikanske republikk og Den sentralafrikanske republikks litteratur.

Norge har få bilaterale relasjoner med Den sentralafrikanske republikk, men økte i 2014 og 2016 den humanitære bistanden til landet med henholdsvis 110 og 67 millioner norske kroner i forbindelse med volden i kjølvannet av statskuppet i 2013. Norges utenriksminister i 2014, Børge Brende, møtte også daværende president Catherine Samba-Panza til lunsj i Oslo i juni 2014.

Norges diplomatiske forhold til Sentralafrikanske republikk ivaretas av den norske ambassade i Khartoum i Sudan.

• Medier i Den sentralafrikanske republikk
• Musikk i Den sentralafrikanske republikk
• Økonomi og næringsliv i Den sentralafrikanske republikk
• Mynt, mål og vekt i Den sentralafrikanske republikk
• Den sentralafrikanske republikks politiske system
• Den sentralafrikanske republikks forsvar
• Den sentralafrikanske republikks historie
• Den Sentralafrikanske republikks geografi
• Dyreliv i Den sentralafrikanske republikk
• Den sentralafrikanske republikks litteratur

• BBCs landside om Sentralafrikanske republikk
• Utenriksdepartementets landside om Den sentralafrikanske republikk
• FN-sambandet om Den sentralafrikanske republikk
• CIA World Factbook om Sentralafrikanske republikk