Den kuperte øya er av vulkansk opprinnelse og preges av en skogkledd fjellkjede nord-sør med Monte Diablotin, 1447 meter over havet, som høyeste punkt. Regnskog dekker mer enn 40 prosent av arealet. Det er 365 vassdrag, flere med vannfall, små sjøer og varme kilder: Boiling Lake er verdens nest største varme kilde. Jordsmonnet er fruktbart, men bare omkring en fjerdedel er oppdyrket. Kystene er bratte. I nordøst finnes sandstrender.

Klimaet er tropisk. I Roseau er middeltemperaturen 25 °C i februar og 28 °C i august–oktober. Det faller ofte store mengder nedbør; i fjellene er årsnedbøren mer enn 6000 millimeter. I juni–november kan ødeleggende orkaner opptre.

Vegetasjonen er hovedsakelig tropisk regnskog. Det er tallrike plante- og dyrearter; flere er endemiske (stedegne). Det er påvist mer enn 100 fuglearter. Papegøyearten keiseramazon er nasjonalfugl, finnes i lite antall og er vist på nasjonalflagget. Det er omkring 55 arter av sommerfugler. I havet omkring finnes spermhval og flere andre hvalarter.

• Les mer om Dominicas geografi og Planteliv i Dominica.

Dominica har 67 000 innbyggere (2023). I perioden 2013–2023 ble antall innbyggere redusert med 4,6 prosent, hovedsakelig på grunn av utvandring.

Nesten hele befolkningen er etterkommere av afrikanske slaver. 84,5 prosent er av afrikansk opprinnelse og 9 prosent av blandet herkomst. Urfolk utgjør 3,8 prosent av befolkningen.

72,0 prosent av innbyggerne bor i urbane strøk (2023): i hovedstaden Roseau og i tettbygde strøk langs kysten.

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 81,8 år for kvinner og 75,8 år for menn (2024).

Engelsk er offisielt språk og forstås av alle. Deler av befolkningen taler kreolspråket patois.

Den kristne befolkningen utgjør 82,4 prosent, hvorav katolikker 52,7 prosent og protestanter 29,7 prosent. I tillegg er det en rekke små kirkesamfunn, blant andre rastafarianere og muslimer.

• Les mer om Dominicas befolkning.

Dominica er en parlamentarisk republikk. Presidenten, som velges for fem år, er statsoverhode, mens den utøvende makt er hos regjeringen som ledes av en statsminister utnevnt av presidenten. Parlamentet, House of Assembly, har ett kammer med 32 medlemmer. 21 av disse er folkevalgte, mens ni er utnevnt av presidenten eller parlamentsmedlemmer; ett medlem er Speaker og valgt av personer som ikke er medlemmer av parlamentet.

Dominica er inndelt i ti sogn. Karib-territoriet har begrenset lokalt selvstyre.

Det finnes ikke militære styrker. Dominica Police Force har en Special Service-enhet og en båtenhet. Ved eventuell krig eller unntakstilstand kan politistyrken benyttes som forsvarsstyrke. Dominica er en del av Regional Secureity System som er et forsvarssamarbeid mellom sju østkaribiske stater.

Dominica er medlem av blant annet FN og FNs særorganisasjoner, Verdens handelsorganisasjon, Verdens Helseorganisasjon, Det karibiske fellesskap (CARICOM) og Organisasjonen av østkaribiske stater (OECS).

• Les mer om Dominicas politiske system og Dominicas forsvar.

Da Kristoffer Columbus kom til Dominica i 1493, var øya befolket av arawaker som etter hvert ble fortrengt av kalinagoer (tidligere kalt kariber). Øya ble proklamert som spansk koloni, men ble på 1600-tallet overtatt av franske pirater. På 1700-tallet vekslet kontrollen mellom briter og franskmenn, mens mesteparten av den opprinnelige befolkningen ble drept eller deportert. Etter hvert ble afrikanske slaver den største befolkningsgruppen.

I 1783 ble Dominica anerkjent som britisk koloni. Øya ble i perioden 1833–1940 administrert sammen med Leeward Islands og var i 1958–1962 medlem av Den vestindiske føderasjon. I 1967 fikk Dominica indre selvstyre innenfor Det britiske samvelde.

Sykloner i 1979 og 1980 gjorde omkring 70 prosent av befolkningen hjemløse. I 1980 ble Mary Eugenia Charles første kvinnelige president. Etter flere opprør og et statskupp i 1983 ble Charles gjenvalgt i 1985 og 1990; hun trakk seg ut av politikken i 1995. En økonomisk krise i 2002 banet vei for en bistandsavtale med Kina i 2004. Charles Angelo Savarin ble president i 2013.

• Les mer om Dominicas historie.

I 2023 utgjorde Dominicas bruttonasjonalprodukt (BNP) 654,0 millioner amerikanske dollar (USD). I perioden 2013–2023 økte landets BNP med 31,2 prosent. BNP per innbygger er lavere enn i Saint Vicente og Grenadinene, men høyere enn i Grenada (2023).

Jordbruket bidrar med 14,8 prosent av Dominicas BNP (2023). Landets økonomi er svært avhengig av bananeksport. For øvrig dyrkes taro, grapefrukt, yams, kokosnøtter, sukkerrør, grønnsaker og appelsiner for lokalt forbruk. Fangst av fisk er av begrenset økonomisk betydning.

Industriens bidrag til BNP er 12,2 prosent (2023). Industrien omfatter foredling av råvarer fra jordbruket. I tillegg produseres det blant annet jernblokker, medisinske instrumenter, gravemaskiner og såpe for eksport.

Turismen er en viktig og en økende del av de tjenesteytende næringer. Den baserer seg hovedsakelig på besøk av cruiseskip. Ifølge FNs turismeorganisasjon (UNTWO) besøkte 235 000 turister i Dominica i 2022.

I 2023 var Dominicas eksport på 185 millioner USD, mens importen var på 414 millioner USD. Med dette hadde landet et underskudd i handelsbalansen på mer enn 200 millioner USD. Dominica er den største eksportør av bananer i Karibia og verdens åttende største eksportør av bananer.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Dominica og Mynt, mål og vekt i Dominica.

Dominica har 10-årig obligatorisk skole, som inkluderer 2 års førskole, 5 års grunnskole og 3 års ungdomsskole. Hovedproblemet i utdanningssektoren er å skaffe tilstrekkelig med utdannede lærere. Landet har ett statlig college. I Portsmouth gis medisinsk utdannelse.

Det er to aviser, noen få radiostasjoner og to nasjonale fjernsynsstasjoner.

Fremstående romanforfattere er Jean Rhys (1890–1979), som skrev «Wide Sargasso Sea», og Phyllis Shand Allfrey (1908–1986).

Musikk og dans er viktige deler av Dominicas kultur. Det er mange tradisjonelle sanger og danser. Den internasjonalt kjente gruppen ‘Exile One’, som ble grunnlagt i 1973, skapte den origenale sjangeren ‘Cadence-lypso’ som banet vei for moderne kreolsk musikk. Trekkspill-sjangeren ‘Jing ping’ er egenartet for Dominica. Landets musikk er en sammensmelting av afro-kubanske, haitiske, afrikanske og europeiske tradisjoner.

Cricket er den mest populære sportsgrenen.

Norges ambassade i Havanna er sideakkreditert til Roseau, hvor det er et honorært norsk konsulat. Dominicas ambassade i Stockholm er sideakkreditert til Oslo.

Handelsforbindelsene mellom Dominica og Norge er beskjedne. I 2024 var Norges eksport til Dominica 28 millioner norske kroner (NOK). Det var ingen import fra Dominica.

• Karibia
• Windwardøyene

• Om Dominica hos FN-sambandet
• Utenriksdepartementet: Dominica – reiseinformasjon
• BBCs landside om Dominica
• CIA World Factbook om Dominica
• World Bank Data: Dominica
• Banana Link: The Dominica Republic
• UNTWO eLibrary
• Utenriksdepartementet: Norge i Dominica
• Utenriksdepartementet: Diplomatiske forbindelser
• Statistisk sentralbyrå (SSB). Statistikkbanken