Kristin Clemet vokste opp i et hjem med sterkt samfunnsinteresserte foreldre, hvor den politiske debatten var livlig. Hennes far, Fridtjov Clemet, var journalist i Harstad Tidende fra 1955, men da han 1960 ble ansatt i Høyres Hovedorganisasjon, flyttet familien til Oslo, og Kristin Clemet tok examen artium ved Oslo handelsgymnasium i 1976.

Interessen for økonomi førte henne til Bergen, hvor hun i 1981 tok siviløkonomeksamen ved Norges Handelshøyskole, med meget gode karakterer. I studietiden var hun aktivt med i Den Konservative Studentforening og fikk sitt første politiske lederverv som leder der.

Clemet var personlig sekretær for industriminister Jens-Halvard Bratz i Kåre Willochs rene Høyre-regjering (1981–1983). Da Høyreregjeringen i 1983 ble avløst av en borgerlig samlingsregjering, og Bratz trådte ut av regjeringen, ble Clemet gruppesekretær for Høyres stortingsgruppe. Hun var deretter rådgiver for statsminister Kåre Willoch i perioden 1985–1986. Hun var byrådssekretær i Oslo 1987–1988 og politisk rådgiver i Høyre 1988–1989.

Hun var stortingsrepresentant for Oslo i perioden 1989–1993 og arbeids- og administrasjonsminister i perioden 1989–1990 i Jan P. Syses regjering. Da Syse-regjeringen gikk av etter nøyaktig ett år, gikk Clemet tilbake til Stortinget.

I perioden 2001–2005 var hun utdannings- og forskningsminister i Regjeringen Bondevik. I denne perioden la hun blant annet fram stortingsmeldingen Vilje til forskning, innførte Kvalitetsreformen i høyere utdanning (igangsatt av tidligere regjeringer), startet arbeidet med skolereformen Kunnskapsløftet og innførte friskoleloven.

Både lokalt og på riksplan har Clemet vært medlem av flere viktige utvalg og komiteer.

Hun var medlem i det statlige Sysselsettingsutvalget i perioden 1991–1992. Hun var også medlem av Verdikommisjonen. I 1993 ble hun redaktør i Høyre-tidsskriftet Tidens tegn, et tidsskrift som behandler politisk ideologi og strømninger i nasjonal og internasjonal kunst og kultur.

Hun var nestleder i styret i Landsforeningen mot AIDS fra 1993 til 1995, medlem av rådsforsamlingen i Senter for internasjonal klima og energiforsking (CICERO) fra 1992 til 1994, leder i styret ved Sunnaas sykehus i perioden 1993–1999 og styremedlem i Kreditkassen fra 1993. Fra 2006 til 2010 var hun styreleder i Plan Norge. Fra 2021 er hun styremedlem ved Universitetet i Oslo.

Som frittstående konsulent fra 1987 fikk hun flere store oppdrag, blant annet var hun prosjektkoordinator ved etableringen av Finansbanken.

Fra 1998 til 2001 var hun viseadministrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), med ansvar for næringspolitiske spørsmål. Fra 2006 leder hun den liberale/konservative tankesmien Civita.

Hun er fra 2021 medlem av Den norske Nobelkomité.

Clemet har skrevet et utall av kronikker og artikler i dagspresse og fagskrifter, og deltatt i debatter i radio og TV. Hun er opptatt av ideologi og prinsipper, har evnen til å sette dagsordenen og er ikke redd for å innta kontroversielle standpunkter. Som formann for Høyres prinsippkomité i perioden 1990–1992 utløste hun en ny abortdebatt i partiet.

Hun har mottatt en rekke priser og fikk Fritt Ords honnør i 2017. I 2004 ble hun utnevnt til Kommandør av St. Olavs orden.

• Tror vi fortsatt på fremskrittet? En antologi (red.), 1991
• Tideverv (red.), 1993
• Politikk og ansvar. Debattskrift til Kåre Willoch 3. oktober 1993 (red. sm.m. B. Brænde), 1993
• Abort. En debatt for 90-årene (red. sm.m. K. Halvorsen og K. Aase), 1996

• Høyre
• Civita

• Nordengen, Albert: Biografi i Norsk biografisk leksikon, 2. utgave